DEN STORE SORGEN
Jesus gråter når han ser ut over Jerusalem.
«Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
(Luk.19,41-42.)

Jesu store tunge sorg over sitt folk som ikke ville ta imot ham
Sorgen smitter over på Guds folk i dag. Det er tungt å se sine egne landsmenn som ikke vil vende om til Jesus.
De har kunnskap, men lever likevel bortvendt fra Ham.

Den tyngste sorgen har jeg sett hos kristne foreldre og besteforeldre som ser sine barn og barnebarn forlate sin barnetro, forlater himmelveien og tar fatt på veien som fører til et helt annet sted – et sted som jeg ikke orker verken å skrive om eller tenke på.
Sorgen legger en demper over livet deres og gjør det tungt å leve.

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham – – «
(Åp.3,20.)

DEN STORE GLEDEDEN 

Når Jesus skal fortelle om den store gleden i himmelen, forteller han lignelser om de som er savnet som blir funnet igjen. Blant annet om sønnen som kom hjem igjen.

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.» (Luk.15,20-24.) Hele kapittel 15 handler om dette.
Denne himmelske gleden smitter.
Den største glede jeg hadde som ganske ung, var da jeg fikk hjelpe pappa til Jesus. Siden har jeg fått se mange bli frelst, særlig var det de unge som vendte om.
På pappas dødsleie sang jeg sangen han var så glad i: «Å at jeg kunne min Jesus prise Som jeg at hjerte dog så gjerne vil fordi han ville slik nåde vise og byde meg sitt himmelrike til «

DEN STØRSTE AV ALLE GLEDER

Ved enden av himmelveien venter en glede. En glede så stor at den vanskelig kan forklares med ord. Slik står det om Gud:
«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åp.21,4.)
Det største vil være å møte Jesus. Han jeg trodde på, som tilgav med alle mine synder, som gav meg kraft og evner til å tjene han, som jeg fikk gå til i sorg og glede. Jeg vil falle ned å tilbe han.

 SNART PÅSKE

  Da Jesus og hans disipler spiste sammen for siste gang, får de vite
at en av dem skal forråde ham. Da er sier alle: «Det er vel ikke meg Herre? »
(Matt.26.22.)
Forkynnelsen
Ny som kristen var jeg famlende og usikker. Barnelærdommen var det smått stell med. Det var en lykke at jeg kom inn i et miljø og fellesskap hvor forkynnelsen var sterk og bilbeltro.
Hellig mistenksomhet
Den jesussentrerte forkynnelse ga frelsesvisshet. Men vi ble samtidig advart mot skråsikkerhet, ikke hvile på «gammel» omvendelse og gamle opplevelser.

Denne hellige mistenksomhet som disiplene hadde, har hjulpet meg fra å bli skråsikker i min tro.

Følg meg

Matt 4,19.

Nils – Tore Andersen svarer på spørsmålet:
              Hva betyr Jesus for deg?
Hva Jesus betyr for meg? Det har jeg tenkt mye på mange ganger. Det dypeste svaret er at det jeg er som kristen, det er jeg i Jesus. Det er ikke meg selv, mitt mot, mine suksesser eller nederlag jeg skal
leve på, men det er Jesus det hele dreier seg om i troens liv.

Det jeg er som kristen, det er jeg i Jesus! Troen min gir meg ingen frimodighet eller trygghet eller håp. Den er for svak og vaklende til å satse på. Men Jesus er min frimodighet, min trygghet og mitt håp. Mitt liv er skjult i Kristus, som apostelen uttrykker det i Kolloserne 3: ”Deres liv er skjult med Kristus i Gud.  Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.”

Som ung lærte jeg noe meget viktig av en gammel troende mann på mitt hjemsteds bedehus i denne spissformuleringen: ”Holder ikke din kristendom, Nils-Tore, så holder din Kristus.” Tror vi virkelig det Gud gjorde for oss i Jesu forsoningsverk, da blir Jesus i oss både vår visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Min kristendom er det så som så med, men Jesus er mitt håp. Det jeg er som kristen, det er jeg i Jesus!

I tillegg har troen på Jesus ført meg inn i et fellesskap av Guds folk på jord, som jeg ikke kunne tenke meg å være foruten. Troen på Jesus har også beriket mitt syn på det å være menneske. Han utfordrer meg også daglig til å være en god neste for de jeg møter på min vei. Troen på Jesus åpner for stadig nye verdier og gir meg muligheter til å leve et åpent og rikt liv.

Til sist vet jeg at han selv vil hente meg hjem en dag til sin evige bolig, og der hvor han er der er det godt å være. Derfor sier jeg med sangforfatteren fra dypet av mitt hjerte: «Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste!»
Nils-Tore Andersen.
Han er tidligere forlagssjef i Luther forlag, Generalsekretær i Misjonsalliansen og leder i Kirkerådet. Nå pensjonist.

«Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse   og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære!»
(Fil.2,6-11.)

 Svein Granerud svarer på spørsmålet:
Hva betyr Jesus for deg?

Jeg vokste opp i et hjem hvor jeg lærte om Jesus fra jeg var liten. På søndagsskolen ble jeg kjent med Bibelens fortellinger om Jesus.   På skolen hadde vi bibelhistorie, hvor vi lærte enda mer fra Bibelen. Jeg lærte å be til Jesus, og at vi kan komme til ham med alle ting. Jeg har ingen omvendelseshistorie, men barnetroen på Jesus gled ganske rolig over til en trygg voksentro.  Når jeg ber, er det fortsatt slik at jeg som oftest sier «Kjære Jesus …». Viktigst er å vite at Jesus sonet min skyld da han døde på korset. Det er derfor jeg kan få komme til ham hver dag og be om syndenes forlatelse. Syndenes forlatelse er det eneste jeg ikke kan være foruten når jeg en gang skal møte Gud. At Jesus stod opp fra de døde, betyr at også jeg ser håp i møte med døden.  Når Jesus sier «Se, jeg er med dere alle dager …», er det godt å vite at det gjelder meg.  Når Jesus sier «Kom til meg, dere som bærer tunge byrder», er også det et ord som jeg trenger, rett som det er.
Svein Granerud er prest og misjonsleder i Normisjon.

«Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen da han skapte fred ved hans blod på korset».( Kol.1.)

Den Han har sett kan intet friste.
Ringe synes alt han siden ser.
Den som eier Ham kan allting miste.
Han begjærer siden intet mer.
Edin Holme.

Ta min sønn

En rik mann og sønnen hans elsket å samle på kunstverk. De hadde alt i sin samling; fra Picasso til Raphael.
Da vietnam-krigen brøt ut, dro sønnen i krigen. Han falt i kamp da han forsøkte å redde en annen soldat. Faren fikk beskjed og sørget dypt over sin eneste sønn.
Omtrent en måned senere, banket det på døren. Utenfor sto det en ung mann med en pakke i hendene. Han sa, «du kjenner ikke meg, men jeg er den soldaten som din sønn ga sitt liv for. Han reddet mange liv den dagen, og han var i ferd meg å bære meg i sikkerhet da et streifskudd traff han i hjertet og han døde umiddelbart.
Din sønn snakket ofte om deg, sin Far og om din kjærlighet til kunst» Den unge mannen rakte fram pakken «Jeg vet at dette ikke er mye, jeg er ingen stor kunstner, men jeg tror din sønn ville ha ønsket at du skulle ha dette.»
Det var et portrett av hans sønn malt av den unge mannen. Faren stirret forundret på måten soldaten hadde greid å fange sønnens personlighet i maleriet. Han ble trukket mot sønnens øyne, og han egne øyne fyltes med tårer.
Han takket og tilbød betaling for maleriet. «Å, nei jeg kan aldri betale nok for det han gjorde for meg, så dette er en gave.»
Faren hengte portrettet over peisen. Hver gang han fikk besøk tok han dem med for å vise den sønnens portrett før han viste dem noe annet i sin store kunstsamling.
Omsider døde mannen og det skulle avholdes en kjempeauksjon over malerisamlingen. Mange formuende mennesker kom. Forventningsfulle over å se alle de flotte maleriene og få anledning til å kjøpe.
På podiet sto bildet av sønnen. Auksjonarius banket med klubba: «Vi starter budrunden med dette bildet av sønnen. Hvem byr på dette bildet?»
Stillhet.
Så ropte en stemme lang bak i lokalet: «Vi vil se de berømte bildene!» Men auksjonarius var bestemt. Han sa: «Ønsker noen å by på dette maleriet? En ny sint stemme ropte: «Vi har ikke kommet hit for å se dette maleriet, vi kom for å se store kunstnere. Kom i gang med den virkelige budrunden».
Auksjonarius fortsatte: « Sønnen, Sønnen, hvem vil ha Sønnen?»
Endelig kom det en stemme bakerste i lokalet. Det var den gamle gartneren som hadde tjenestegjort hos mannen og hans sønn i mange år. «Jeg byr 10 dollar for maleriet!» Fordi han var en fattig mann kunne han ikke by mer. «Vi har 10 dollar, hvem byr 20?»
Forsamlingen begynte å bli opphisset. De ønsket ikke bildet av sønnen, de skulle ha tak i mer verdifulle investeringer for sine egne samlinger.
Auksjonarius banket med klubba, «Første, andre – – og tredje gang! Solgt for 10 dollar»

På første rad ropte en mann irritert ut: «La oss nå komme i gang med kunstverkene.» Auksjonarius la ned klubba si og sa: «Jeg beklager, men auksjonen er over.»
«Men hva med alle kunstverkene?»
«Jeg beklager», sa Auksjonarius. Han fortsatte: «Da jeg ble bedt om å lede denne auksjonen, ble jeg informert om en hemmelig klausul i testamentet. Jeg kunne ikke på noe tidspunkt avsløre denne klausulen før nå. Kun sønnens portrett skulle auksjoneres bort, den som kjøpe portrettet, skulle arve hele formuen inkludert kunstverkene. Mannen som tok sønnen får alt»
(Forfatter ukjent.)
Om Jesus:
Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. (Joh.5,12.)

Marias tanker
Hva tenkte du Maria, når du sto bøyd over krybben? Hva skal det bli av dette barnet? På englebesøket hvor du fikk kallet til det umulige, å bli med barn uten   manns medvirkning? På Josefs underlige drøm hvor han fikk barnets navn og livsoppgave? Hyrdenes fortelling om englebesøk, ord du gjemte ditt hjerte.
Ord som vel fulgte deg gjennom livet, men som du ikke kunne forstå, absolutt ikke den dagen du så din sønn dø en smertefull død på korset. Men han ble ikke i døden. Han sto opp fra de døde tredje dag. Da ble alt forandret, da forsto du. Sønnen du mistet ble da din Frelser, verdens Frelser.
Takk for din lydighet Maria. Takk for at du fødte Gud sønn.
«Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk.1,38)

Hjemkomsten

Det hadde vært en travel dag på jobben, nå gleder han seg til en kveld med familien. De var mye engasjert på bedehuset, noe han ikke hadde sansen for. Men i kveld skulle alle være sammen. Han har rukket å få med seg en blomsterbukett til sin kjære Aslaug. Han tenker på henne med takknemlighet, hva hadde vel han vært uten henne? Han parkerer bilen, lister seg stille inn for å overraske. Men – hvorfor er det så stille, her pleier det å være liv og røre.
Han går fra rom til rom, nei, nå har de gjemt seg alle, han ber den slutte med tøyset å komme fram, men ingen kommer. Hva har skjedd?
Jesus:
«Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
(Matt.24,37-44.)
For ung til å tenke på Gud, for opptatt til å tenke på Gud, for syk til å tenke på Gud, for gammel til å tenke på Gud, for sent til å tenke på Gud.

 Hvem var han?

Fra Den Nikenske trosbekjennelse.
«Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.»

Smertenes mann
Han ble på slutten av sitt liv påført så mye lidelse at han endte sitt liv som Smertenes mann. Hvordan kunne det skje, han som var godheten selv?
Forhørt og korsfestet
Han ble forhørt, slått, spyttet på, pisket og tornekronet.  «Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en Smertenes mann» (Jes.53,3)
På sin blodige rygg bar han Korset. Hengende i sine sår roper han ut i fortvilelse: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg». I tillegg til denne fysiske lidelse kom den åndelige, den var uten sammenlikning verre enn det verste.
Kampen i Getsemane
Det var Den åndelige lidelsen som gjorde at han i Getsemane ba om å få slippe, han opplevde en angst som gjorde at svettet falt som blodsdråper. Han viste at han skulle lide straffen for all verdens synd, og at han skulle komme under sin himmelske Fars vrede i vårt sted.
Forlatt av Gud
Det var det han opplevde da han på korset ropte ut: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», Da gikk han gjennom fortapelsens gru. Den lidelsen er det så lang bare han som har gjennomgått.
Fortapelsen
Han gjorde dette for at vi skulle slippe å vite hva det handler om. Den eneste måten å få vite det på er å avvise Jesu stedfortredende lidelse for vår skyld og gå fortapt. «Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred» (Jes.53,5)

——————————————————————————————————-

I slutten av alle evangeliene kan du lese om Jesu vei til korset og oppstandelsen.

Ingen over
ingen vedsiden

Intet alternativ
Det finnes ingen alternativ til Jesus. Det gis alternativ til menigheter, fellesskap, miljøer, foreninger, interesser og livsstil, men ikke til Jesus.
Navnet er enestående
Det betyr Guds frelse. «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Ap.gj.4,12.)
Omsorgen er enestående
Ingen forstår oss og kan hjelpe som Han «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» (Heb.4,15)
Noen forlater likevel Jesus. Det er trist, veldig trist. Men er det Jesus de forlater? Har de noen gang kjent Ham? Eller er det «bare» livsstilen, miljøet, foreningen, de forlater?
Innbydelsen er enestående
Har du forlatt Jesus, så kan du få komme tilbake. Han sier selv: « – den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (Joh.6,37)