HVA STÅR DET I BIBELEN?
Påstand og Fakta.
Les mer
Alle innlegg av Rolf Ruud
Fjellbjørk på Hardangervidda. Foto: Bjarne Lindbekk
JESUSBILDET
Hans aktive periode varte i mindre enn tre år. Han hadde ingen posisjon i det offentlige liv. Han hadde ingen penger, eide ingen ting. Han skrev aldri en bok. Han var hatet av autoritetene og ble arrestert som forbryter, torturert og henrettet.
Og likevel kan vi ikke glemme ham, likevel blir vi ikke ferdig med han, hans liv, hans lære. Ingen stiller seg nøytral. Alle har sitt Jesusbilde.
HVA ER DITT BILDE AV JESUS?
Har du tenkt over hvilke «Jesus-bilde» du har? Det riktige bildet finner du i Bibelen. Les der hva øyenvitnene forteller. Forstå og tro.
JESUS VIL DEG NOE
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham
LUKK JESUS INN
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (1.Joh. 1 og 2.)
Henvisninger til tekster i Bibelen er forkortet. Eks. Joh.3,16 betyr Evangeliet etter Johannes. Kapittel 3 vers 16. Se henvisningene til alle bibeltekstene forran i Bibelen
Takk til dere som oppmuntrer. Synes duhimmelhavet.no er grei, så si det gjerne til familie, venner og kjente. Jeg sender deg gjerne noen av dette «visittkortet» til utdeling.
Gjester på bloggen: 28.10.16: 11.524. Besøk : 65.930. Det vil si at de har vært innom flere ganger.
Gjestene kommer i hovedsak fra Norge, men også fra land som Sverige, Russland, Ukraina, Polen, Nederland og USA,.
Jeg vil gjerne «pynte opp» med flere bilder. Kanskje du vil sende meg ett eller flere,? Skriv da litt om bildet og hvor det er tatt..
Kanskje du vil skrive en tekst som passer? Send da gjerne med bilde av deg selv.
Radiotalen til Ole Hallesby.
I 1953 holdt Ole Hallesby en radiotale i Indremisjons storsal. Den ble i etterkant kaldt «Helvetestalen» og utløste den så kalte «Helvetesdebatten» Det hevdes at Hallesby i talen «la ut om helvetes pinslser» Leser du talen her nederst på bloggen, ser du at dette ikke er riktig. Du kan høre den på YouTube..
MARITA
Hun sitter ofte ved et handlesenter i nærheten og tigger.
De fleste går forbi uten å gi. Når jeg spør noen om hvorfor, får jeg ofte til svar at det er bakmennene som tar pengene, eller at de kan arbeide og ikke snylte på andre.
FAFO gjorde en undersøkelse i Skandinavia om dette med bakmenn og fant ut at dette ikke er riktig.
De aller fleste er ærlige tiggere som ikke ser noen annen utvei. De får ikke arbeid i hjemlandet og den offentlige støtten til arbeidsløse, barn og skolegang og til gamle er minimal om den i det hele tatt finnes.
Marita er fra Romania, har to barn og gamle foreldre som hun forsørger. Hennes eneste mulighet er å tigge. Og da er den naturlig å velge verdens rikeste land!?
Hun sitter av og til ved kirken når det er gudstjeneste, men hun forteller at der får hun forsvinnende lite. Og jeg som trodde at dette må være det beste stedet.
«- – Jeg var sulten, og dere ga meg mat – jeg var fremmed, og dere tok imot meg – – «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, når så vi deg fremmed og tok imot deg? – – «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.
Alt snakk om bakmenn, latskap og andre forklaringer er unnskyldninger for ikke å gi. Oftest et stort og klart vitnesbyrd om fremmedhat, gjerrighet og egois
Savnet er kjærlighetens pris.
JEG FANT JEG FANT
Under rydding blant bøkene mine, fant jeg igjen en av minnebøkene fra Grenland ungdomsskole, (Nå folkehøgskole.) Der gikk jeg i to år.
Ved slutten av året skrev vi i hverandres minnebøker. En av lærerne, Ola Sundby skrev slik i min:
«Uten korset ingen krone.» og henviste til Åp.2,10. Der limte
hanogså inn et kors med krone.
I den nye bibeloversettelsen lyder bibelverset slik:«Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.
Skolen hadde bare to linjer: Praktisk og Teoretisk, med noe overlapping. Det andre året valgte jeg praktisk. Da spøkte Ola Sundby med at jeg måtte gå et år til for å gjøre ferdig bokhylla.
SKRIVERGÅRDEN
Eneste bygningen som står siden jeg gikk på skolen.
SKAPERVERKET
Verdensromet er som en stor katedral
av mektige dimensjonar.
Og i den herlige tempelsal
Eit høgt halleluja tonar,
til han om har skapt båe himmel og jord.
Dei sto fram på hans veldige guddomsord.
Soler og stjerner dei syng Herrens pris.
Og kvelver fortel hans æra
Kvadet gir gjenlyd i paradis.
I songen dei med vil væra.
All skapning lovsyng hans herlege verk,
som han gjorde med allmaktshand vis og sterk.
Herren Gud nok ventar tilbeding frå deg,
du, skaparverkets si krona.
Skulle vel ei frå din vandrings veg
eit høgt halleluja tona?
Berre dei som her hylle den høge drott,
Skal i æva få bu i hans lyse slott.
Trygve Bjerkrheim.
DAGLIG FORNYELSE
Herre Jesus Kristus, jeg bekjenner at Du er min Frelser og Herre. Takk for at du sier til meg: ”Følg meg.”
Fyll meg med din Hellige Ånd som hjelper meg til hver dag å gi meg selv til deg.
Jeg kommer til deg slik som jeg er, med min usikkerhet og nagende tvil. Men jeg velger å tro på det du sier i bibelboken. Og jeg oppmuntres av å høre at andre mennesker er ført gjennom fra mørke til lys, fra en død tilværelse til et liv med fremtid og håp.
Fyll mitt hjerte med din kjærlighet. Takk gode Gud, at du gir fremtid og håp til alle som søker deg.
Ære til deg Gud, vår Far, til deg Herre Jesus, vår Frelser, til deg Hellige Ånd vår trøster og veileder – alltid den samme treenige Gud til evig tid. Amen.
Asbjørn Reknes.
KOM HJEM
Det fortelles om en ung gutt som forlot denne lille bygda for å gjøre lykke i byen.
Det gikk dessverre ikke etter planene. Etter rusmisbruk og flere kriminelle handlinger havnet han i fengsel.
Angerens dager kom, og han tenkte på sin far hvordan han måtte skamme seg for sønnen sin.
Ved løslatelsen skrev han til sin far «Kjære far, forstår at du ska
mmer deg over sønnen din, nå er jeg løslatt fra fengselet og har lyst il å reise hjem, men veldig usikker på om jeg er velkommen. Kan du, når jeg kommer med bussen feste et rødt bånd i eika ved veien. Er den der når jeg kommer, hvis ikke reiser jeg videre»
På hjemveien fortalte han sin historie til henne som satt ved siden av han på bussen. Da de nærmet seg så var han så spent at han ikke torde se, og ba henne se for han. Da de hadde passert jublet hun og sa ja, hele teet er full av røde bånd.
Det står om en gutt i Bibelen som surrer bort ungdomslivet. Så står det at han «kom til seg selv» skjønte at han måtte komme seg ut av elendigheten og ga seg på hjemvei. Men usikker på hvordan han ble mottatt.
Faren hadde ikke gitt opp sønnen. Ofte sto kan speidet etter han. Slik står der i Luk.15,20-24.
«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.»
Far i liknelsen er Gud og du sønnen. Kanskje er du hjemme? Om ikke så kan jeg med glede vise deg veien. Den heter Jesus. ved troen på ham kommer du hjem og får være hos din himmelske far for tid og evighet.
Er du i kirken og det er nattverd da kan du der og da gå fram å motta nattverden. Da sitter troen i bena. Da kommer du hjem. Da får du samfunn med Jesus og samtidig bekjenne for andre at du vil være kristen.
KOM HJEM
Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn,
Fra din mørklagte vei og fra fristerens garn
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!
Kom hjem, kom hjem, fra løgn og fra last,
Fra sorg og fra svik og fra drømmer som brast.
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!
Kom hjem, kom hjem, kom din frelser i favn,
Se han lengter så sårt og han hvisker ditt navn
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!
Ole Paus.
Foto: Bjarne Lindbekk.
«Den sorgtunge drakta vert song i mitt sinn.
Han løyner ein sumar
i frø som fell.
Vonene vår vert blomar»
Tor Jonsson.
FIRE KONGESØNNER
Fire kongesønner ville gjerne skaffe seg en spesialferdighet. De sa til hverandre, ”la oss dra ut i verden og studere en vitenskap.” Som sagt så gjort. De ble enige om et møtested, og så dro de fire brødrene av gårde i hver sin retning.
Tiden gikk, og brødrene møttes igjen på det avtalte møtestedet. De spurte hverandre hva de hadde lært.
”Jeg har lært meg en vitenskap” sa den første, ”som gjør at det er mulig for meg, selv om jeg ikke har annet enn et lite ben fra et dyr, straks å gjenskape kjøttet som hører til det”
”Jeg vet hvordan man skal få hår og hud til å vokse hvis det er kjøtt på dyrets ben” sa den andre.
Den tredje sa ”Jeg klarer å lage lemmer hvis jeg har kjøtt og hud å hår”
”Og jeg vel hvordan jeg skal gi liv til det dyret hvis det er fint og helt igjen, med lemmer og alt” sa en fjerde.
Så dro de fire brødrene inn i jungelen for å finne et lite ben, slik at de kunne vise hverandre hva de hadde lær seg. Skjebnen ville det slik at de fant et ben fra en løve, men det viste de ikke og plukket det opp.
En skaffet kjøtt til benet, den ande fikk hud og hår til å vokse, den tredje satte på passende lemmer og den fjerde ga liv til løven.
De
t glupske villdyret ristet på den tunge manken, reiste seg og angrep sine skapere med sitt gap, sine skarpe tenner og sine ubarmhjertige kjever. Han drepte dem alle og ruslet tilfreds inn i jungelen.
Et eventyr fra oldtidens India.
2016
BEGYNNELSE MEN INGEN SLUTT
Historien om Jesus begynte lenge før han var født, og sluttet ikke da han døde. Mer enn 700 år før han ble født forutsa profeten Jesaja at han skulle fødes. Og det forunderlige ved Jesus tar ikke slutt der. Han ble født av en jomfru, engler og stjerner varslet at han var født, en konge prøvde å drepe ham, og familien måtte flykte med den nyfødte for å berge ham. Og det var bare begynnelsen…
Historien kan du høre og lese gjenfortalt på jesusnett.com
«Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Opp»
(Luk.24.)
