Historien om Jesus begynte lenge før han var født, og sluttet ikke da han døde. Mer enn 700 år før han ble født forutsa profeten Jesaja at han skulle fødes. Og det forunderlige ved Jesus tar ikke slutt der. Han ble født av en jomfru, engler og stjerner varslet at han var født, en konge prøvde å drepe ham, og familien måtte flykte med den nyfødte for å berge ham. Og det var bare begynnelsen.
DIN HELLIGE FRED
Våk med dem som i denne natt
våker og sørger.
Forbarm deg over dem
som kjemper med uro g tvil,
Ta de syke i din varetekt,
skjenk lindring til alle som lider,
velsign de døende,
Omgi oss med ditt vern,
og gi oss din hellige fred! Augustin.
Jesus, frelser, los du meg
dit hvor stormen raser ei!
Før mitt lille livsskip frem
til de frelste sjelers hjem!
Mot dets kyster speider jeg,
Jesus, Frelser, los du meg!
Kjære Frelser, los du meg!
Du må finne kurs og lei.
Ville motgangsbølgers hær
bruser mellom skjulte skjær.
Men jeg er Så trygg hos deg,
Jesus, Frelser, los du meg!
Som en mor gir barnet trøst.
Du kan stille stormens røst.
Havets hersker, med et ord
binder du hver bølgje stor,
Vind og hav må lyde deg,
Jesus, Frelser, los du meg.
Når på livets bølgehav siste storm skal rides av, når det siste brenning slår før den gode havn Jeg når, Jesus, Frelser, styrk du meg med din røst: jeg loser deg! Edvard Hopper (Sangboken 448)
Et av mine gode minner fra Grenland ungdomsskole (nå folkehøgskole) er fra kveldene da vi sang denne i mørklagt klasserom, det var bare lys i den nisjen hvor kristusfiguren lyste.
DET SKJØNNESTE I VEDEN
Det skjønneste i verden som mine øyne så, er Kongen i hans skjønnhet med tornekrone på.
Den kjærlighet som lyser fra tornekronen ned, for evig oversråler all annen herlighet.
Hva enn jeg måtte vite, slett ingenting jeg vet foruten hans, min Frelsers, bunnløse kjærlighet.
All verdens fagre skjønnhet meg dåre ikke mer. Jeg ser jo ikke annet enn ham hvor hen jeg ser Anton Levinsen.
KIRKEN I Den norske kirke kalles søndagen 22 januar for 3. søndag i åpenbaringstiden. Prekenteksten er fra Joh. 2,1-11.)
JESUS GÅR I BRYLLUP
Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.
Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.» Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham» (Joh.2,1-11.)
BRYLLUP
Bryllup var gledesfesten over alle. Den var godt i gang da det fatale skjer. Det ble slutt på vinen. Vertens omdømme sto i fare. Overflod av mat og drikke er uttrykk for gjestfrihet, hva skulle de gjøre?
Jesu mor engasjere seg i problemet og nevner det for Jesus.
Hun hadde nok erfaring med at det Jesus tok seg av ble det en ordning på. Men hun ble merkelig nok avvist.
Tiden om og når han skulle engasjere seg ville han bestemme selv.
RAUSHET
Når Jesus griper inn gjør han det til overmål når det gjelder mengde og kvalitet. Det sier noe om Jesu raushet, om at han engasjerer seg i nærliggende problem. som det står i Ef. 3,20 at han « – kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.
Når han gjorde underet var det ikke først og fremst for å hjelpe vertskapet. Underet var et Tegn.
TEGNET
«Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham» (vers 11)
Siden skulle de se mange tegn som styrket dem i troen. Det ga dem frimodighet til fryktløs å forkynne evangeliet, selv om det gikk på livet løs. De fleste av dem gikk i døden for sin tro.
BRYLLUPSFESTEN SOM ALDRI TAR SLUTT.
I en lignelse av Jesus står det om et annet bryllup. (Matt.22.) Om festen var stor i Kana var det bare som et pip i forhold til denne. Med lignelsen vil han si at vi, gjennom han, er innbudt til den himmelske evige festen.
Også i dag innbys det til «bryllupet» Da svarer noen nei, andre ja, men de fleste svarer ikke,i Guds ører høres det som et NEI.
I min ungdom sang vi om dette, kanskje du kjenner den igjen?
INNBUDT Du er innbudt til bryllup i himlen;
du er ønsket velkommen av Gud.
Å – så riv deg da løs ifra vrimlen.
Kom i ag når han sender deg bud.
Alt er ferdig – i himlen de venter.
Ja – de venter – de venter på deg.
Snart så kommer han selv ned og henter
de som går på den himmelske v
Hør min venn – si meg – hva vil du svare
nå når budet fra himlen deg når?
Vil du gjøre deg rede og fare? Svare ja – nå når kallet deg når Jon Jensen.
I 1953 holdt Ole Hallesby en radiotale i Indremisjons storsal. Den ble i etterkant kaldt «Helvetestalen» og utløste » Helvetesdebatten.» Det hevdes at Hallesby i talen «la ut om helvetes pinslser.» Leser du talen her ser du at dette ikke er riktig.
I Den norske kirke kalles søndagen 15. januar for 2. søndag i åpenbaringstiden. Prekenteksten er fra Matt.3,13-17.
JESUS BLIR DØPT
«Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min gled
ELVEN
Dagens tekst handler om noe som skjedde ved Jordanelven. Den har utspring i Hermonfjellene, og renner gjennom den jordanske Riftdalen via Genesaretsjøen i Galilea i Israel. Den renner sørover til den stopper i Dødehavet, som ingen elver renner ut fra. Den er 251 km lang.
Ved elvebredden
Ved elvebredden sto det en underlig mann, kledd i kamelhårkappe med lærbelte om livet, og som livnærte seg med gresshopper og villhonning. Navnet var Johannes med tilnavnet Døperen.
Han forkynte og fordømte fryktløs all synd hos høy og lav og kalte til omvendelsens dåp. De kom til han i hopetall og lot seg døpe i det de bekjente sine synder.
Jesus kom
En dag ble alt helt annerledes. Jesus av Nasaret kom. Om Johannes hadde hørt om han eller han der og da forsto at her kom det slett ingen mann som trengte omvendelse og dåp. Den gjaldt syndere. Her kom en uten noen synd å bekjenne. Derfor vegret Johannes seg. Da Jesus insisterer, lot han det likevel skje.
Syndebæreren
Det som deretter skjedde viser hvem han er. Jesu oppgave kommer tydelig til uttrykk dagen etter, da peker Johannes på han og sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!». (Joh.1,29)
Vår dåp
Vår dåp er helt annerledes. Den ble innstiftet av Jesus på Kristi himmelfartsdag. Den er et nådemiddel, det vil si at ved dåpen formidler Gud sin nåde. Når vi ble døpt opprettet Gud en nådepakt hvor han lover uavbrutt nåde og evig liv
73%
Dåpen står sterkt i det norske folk. 73% er døpt som barn, du også? Du hverken husker eller forsto hva dette gikk ut på, men se her:
Du ble født inn i en syndig menneskeslekt med synd, arvesynd kalles det. Nå har altså Gud ordnet det slik at ved dåpen lukker han oss inn i Guds rike. Slik er Dåpen et Nådemiddel. Dette ble mulig fordi Jesus ved korsdøden sonet for alle våre synder.
Ditt valg
Du er blitt et ansvarlig menneske som tar dine egne valg og må ta følgende av det. Har du valgt bort Gud? Da skal du vite at han står ved sin pakt. Vend om å velg Gud, han venter på deg! Vær ikke redd Jesus har båret bort alle dine synder.
Ver ikkje redd Ver ikkje redd! Du har ein Frelsar som kjøpte deg til Gud med blodet sitt. Kvar ein som kjem, han varmt velkomen helsar. Guds barn du vert, eit evig liv er ditt.
Ver ikkje redd! Di synd er sona, di gjeld betalt og Jesus leid din død. For Kristi skuld du kvila kan og vona. Han sjøl di rettferd er og livsens brød.
Ver ikkje redd! For faderhandi deg verna vil, den armen fast deg held. Han skal deg losa til du stend på strandi, for Kristi verk i tid å æva gjeld.
Ver ikkje redd for framtidsdagen, for solefallet og di siste stund. Din Frelsar fører deg til livsens hagen, der du for evig stend på sikker grunn.
Kristus, du er alt vi trenger, du må ikke fra oss gå. Skal vi vandre veien lenger må du ved vår side stå.
Herre Krist, du til oss kommer når det kvelder her på jord. Tar oss til en evig sommer, til den klarhet hvor du bor. Trygve Bjerheim.
«Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet. Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!Teller jeg dem, er de talløse som sand blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg»
Kirkens liturgi skal være et uttrykk for Kirkens lære. Da kan ikke den nye nattverdlitturgien være riktig.
GUDS LAM
Før sang vi: «Du Guds lam som bar all verdens synder – «I den nye liturgien: «Du Guds Lam som bærer verdens synder –«. Dette stemmer ikke med Bibelen som forkynner at Jesus bar bort verdens synd. «Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh.1,29.)
NAGLET
«Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.» (Kol.2,14.)
Det er de som lever med uoppgjorte synder som bærer synd. Vi får alle innbydelse til å komme til Jesus. Han kan tilgi fordi han Bar bort våre synder.
FOR ALLTID
Endringen kan kanskje forklares og forsvares med teologiske spissfindigheter, men uansett er den gal.: «Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.» (Heb.10,10.)
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
TROEN
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen. (Den apostoliske trosbekjennelse.)
SKAPEREN
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord». Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
FRELSEREN
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28.)
ÅNDEN
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.» «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.» (Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
GUDS VILJE
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal ære din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
SYND OG NÅDE
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
HYRDEN
Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
HÅPET
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
ens tekst handler om noe som skjedde ved Jordanelven. Den har utspring i Hermonfjellene, og renner gjennom den jordanske Riftdalen via Genesaretsjøen i Galilea i Israel. Den renner sørover til den stopper i Dødehavet, som ingen elver renner ut fra. Den er 251 km lang.
