500 ÅRS JUBILEUM FOR REFORMASJONEN.
Hva var det for noe nytt Martin Luther kom med?
I et nøtteskall.
SAMTIDIG SYNDER OG RETTFERDIG.
Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Rom.3,21-23.
ISKREMJENTA
Astrid skjønte ikke hva som var galt med bestemor. hun glemte ting hele tiden, som hvor hun hadde satt sukkeret, når hun skulle betale regningene sine, og mye mer.
Hun pleide å være så skikkelig, nå så hun bare trist og bortkommen ut og husket veldig lite. «Det er bare det at bestemor begynner å bli gammel,» sa mor. «Hun har behov for mye kjærlighet akkurat nå, vennen min.»
«Hvordan er det å bli gammel?» blir alle glemsomme? Blir jeg?» «ikke alle glemmer ting når de blir gamle, Astrid. Vi tror at bestemor har Alzheimers sykdom, og den fører til at hun glemmer mer og mer.
Vi må nok få plass til henne på et pleiehjem, slik at hun kan få det stellet hun trenger.»
«Men, mor! Det er jo grusomt! hun kommer til å savne huset sitt så fælt,» «Kanskje, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre. De vil stelle godt med henne der, og hun vil få noen nye venner.»
Astrid ble skikkelig trist. Hun likte slett ikke ideen. «Kan vi dra og besøke henne ofte, for jeg kommer til å savne å snakke med bestemor, selv om hun glemmer ting.» «Vi kan besøke henne i helgene» svarte mor. «Vi kan ta med gaver til henne.» «Kanskje iskrem? Bestemor elsker jordbæris!» «Jordbæris skal bli» sa mor.
Den første gangen de besøkte bestemor ble Astrid helt på gråten. «Alle sammen sitter jo i rullestol» sa hun «Det er de nødt til. eller kan de falle å slå seg. Når du får øye på bestemor så smil og fortelle henne hvor fin hun er.»
Bestemor satt for seg selv i et hjørne av dagligstuen, satt og så ut på trærne. Astrid klemte henne «Se her vi har med gave til deg – jordbæris, som du liker så godt» Bestemor tok begeret og iskrem – skjeen og begynte å spise uten et ord.
«Jeg er sikker på at hun liker den, vennen min» sa mor beroligende. «Men det virker ikke som hun kjenner oss» Astrid var skuffet.«Du må gi henne tid» sa mor «hun er på et nytt sted og er nødt til å venne seg til det»
Men neste gang de besøkte henne var det likedan, hun spiste, og smilte til dem, men hun sa ikke noe. «Bestemor vet du hvem jeg er?» spurte Astrid. «Du er den jenta som kommer med iskrem til meg» sa hun.
«Ja, men jeg Astrid også, barnebarnet ditt, husker du meg ikke?» Den gamle smilte svakt. «Husker? Klart jeg husker. Du er den jenta som kommer med iskrem til meg»
Da forsto Astrid at bestemor aldri ville huske henne. Bestemor levde i sin egen verden, i en verden med vage minner og ensomhet.
«Å, så glad jeg er i deg, bestemor!» sa hun. Da så hun en tåre renne nedover bestemors kinn. «Kjærlighet»» sa hun, «Jeg husker kjærlighet»
FRA ØSTMARKA. MITT PADLE ELDORADO
Eg ser deg, Gud, i kvar ein blom som tirer / I fagre fargar mellom stein og strå./ Som alle opp mot sol og himmel stirer / Med hjarte smil som barneaugo små.
Eg ser deg, Gud, i kvar ein bekk som skummar / I kvite fossar mellom knaus og koll / Og kler si brudeskaut den unge sumar / Og syng sit liv utover vang og voll.
Eg ser deg, Gud, i kvar den tind som syner / Eit bilet av din stordom og din glans./ Når soli honom med sin gullkrans kryner / Og snøen bind av sylv sin glitrekrans.
Eg ser deg. Gud, i alt det liv som yrer / Kring jordi all og høgt i stjernesveim./ Eg ser kor vel du skipar alt og styrer / Som kjærleg Fader i ein barneheim.
Eg ser deg, Gud, og i mitt auga skjelver / Ei gledeståre, for du haross kjær,/ Og over oss så fager himmel kvelver / Og gav til heim oss slik i fager verd.
Johannes Barstad. (Sangboka 308)
Led meg fra død til liv,
fra falskhet til sannhet.
Led meg fra fortvilelse til håp,
fra frykt til tillit.
Led meg fra hat til kjærlighet,
fra krig til fred.
La freden fylle våre hjerter
vår verden, vårt univers.
Eg ser deg, Gud, i kvar ein blom som tirer / I fagre fargar mellom stein og strå./ Som alle opp mot sol og himmel stirer / Med hjarte smil som barneaugo små.
Eg ser deg, Gud, i kvar ein bekk som skummar / I kvite fossar mellom knaus og koll / Og kler si brudeskaut den unge sumar / Og syng sit liv utover vang og voll.
Eg ser deg, Gud, i kvar den tind som syner / Eit bilet av din stordom og din glans./ Når soli honom med sin gullkrans kryner / Og snøen bind av sylv sin glitrekrans.
Eg ser deg. Gud, i alt det liv som yrer / Kring jordi all og høgt i stjernesveim./ Eg ser kor vel du skipar alt og styrer / Som kjærleg Fader i ein barneheim.
Eg ser deg, Gud, og i mitt auga skjelver / Ei gledeståre, for du har oss kjær,/ Og over oss så fager himmel kvelver / Og gav til heim oss slik i fager verd.
Les mer Les mer
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om
Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
(Den apostoliske trosbekjennelse.)
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord».
Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
(Matt.11,28.)
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.»
«Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.»
(Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
3. Du skal holde hviledagen hellig.
4. Du skal ære din far og din mor.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
Herren er min hyrde
jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
Måtte håpets Gud fylle deg med all glede og fred i troen, så du kan bli rik på håp ved den Hellige Ånds kraft.
(Rom.15,13.)
