Alle innlegg av Rolf Ruud

INGEN FORSKJELL

Far, du som har skapt alle menneske
i ditt bilete, og som elskar alle dei du
har skapt, sjå ikkje roleg på at verda
vender deg ryggen og let rase og
hudfarge setja stengsel mellom
menneske.
Slik sin Son, vår Frelsar, som var fødd
av i hebraisk mor, likevel gledde seg
over trua hjå ei syrisk kvinne og ein
romersk soldat, tok vel imot dei
grekarane som søkte han
og let ein mann frå Afrika bera sin
kross; så lær oss å sjå på menneske av
alle rasar om medarvingar til vår
Herre Jesu kongerike.
Toc H.

Soloppgang 1HAN KOMMER
En gammel sang om Jesu gjenkomst.

I den stille klare morgen, som når dagen travlest er,
og ved soleglad, ved kveldens milde vind.
I den tause midnattstime og i morgenlysets skjær
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn

Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron* da han gikk i hagen inn
Sett ham sorgbetynget vandre opp til Golgata sin gang
og hørt sorgen under lyden av hans trinn.

Se han kommer, han som alle tiders floker løse kan,
fredens morgen uten skyer bryter inn.
Ja, han kommer, o min sjel, og setter alle ting i stand,
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
*Kedron, dalføre mellom Øst-Jerusalem og oljeberget.
Se Joh18,1.

I Guds hånd 1

                                                          I GUDS HÅND

Jeg legger i dine barmhjertige hender
min fortid med alt som har skjedd til i dag
Du ser mine feiltrinn til stadighet vender
seg mot meg og gjør meg mismodig og svak.

Jeg legger i dine velsignede hender
det nuet jeg lever i akkurat nå.
Din styrke er nok for den svakhet jeg kjenner
i kraften fra deg kan jeg tryggere gå.

Jeg legger i dine allmektige hender
min fremtid med alt det som ennå er gjemt.
Jeg hviler i ordet at alt du meg sender
det har du i kjærlighet forut bestemt.

Så har jeg min fortid, min nåtid og fremtid
fortrøstningsfullt lagt i din frelsende hånd.
Hele mitt alt og mitt liv ligger gjemt i
evighetsløftet om liv, sjel og ånd.
Ukjent

 

Måke 1

«Se på fuglene under himmelen!»  (Matt.6,26.)

 

Øya Røst ligger ytterst i Lofoten. Tusenvis av fugler holder til på fuglefjellene. Her er det ikke annet enn holmer og skjær. Derfor går fiskene like underoverflaten, og området er et rent spiskammer for sjøfuglene. I 10 år har fugleforskere holdt til på Røst. De har base og forsøksstasjon i et ombygget båthus inne på øya. Jeg får anledning til å besøke dem og hører en fortelling:

 

Fuglefjellt på Røst 1                                                          Fuglfell. Røst

«Vi hentet et fugleegg i et rede to dager før de ble klekket. Moren ble merket med ring. Egget ble brakt inn til forsøks-stasjonen og klekket ut på kunstig måte. Alt gikt fint. Etter en uke tok vi den ukegarnle fuglen med tilbake til fuglefjellet og la den et helt annet sted, langt fra morens rede. Og så la vi oss på lur.

Måkegg 2

Kort tid etter kommer en målbevisst flyver styrtende ned gjennom mylderet, snapper fugleungen og bringer den tilbake til det riktige redet. Lydmålinger har vist at ungen allerede i egget skaper sin egen lyd, annerledes enn andre fuglers skrik. Det menneskelige øret kan ikke skjelne fuglenes lyder fra hverandre, men blant tusenvis gjenkjenner moren den lyden hun hadde hørt i egget fra sin egen ufødte unge.
Dette er en utrolig fortelling om skaperverkets storhet. Men det kan også være et fint bilde på hvordan Gud ser på oss mennesker.

Ikke en spurv til jorden, uten at Gud er med
ikke en sjel mot døden, uten hans kjærlighet
Ikke en blomst er visnet,
Ikke en tåre falt
Uten at Gud vet om det,
Han som er over alt.

Vi er i alle livets forhold gjenkjent av Gud, av en som ser oss. I Bibelen står det at vi mennesker er skapt i Guds bilde. Det betyr at mennesker er mer verdt enn alt annet det er mer verdt enn stjerner og solsystemer, mer verdt enn den flotteste kirke. Det betyr at vi skimter Gud i ethvert menneske.
Ukjent

Gravid kvinne 2

Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok, de
fikk form før én av dem var kommet.
(Sal.139,16.)

PRESTEN I UDDARBO

I boken Presten fra Uddarbo forteller den svenske forfatter Axel Hambræus om predikanten og presten Gustaf Ømark.
Ømark og soknepresten ville ikke bare gå på husbesøk, men ha husmøter. En gang ville de ha det i den delen av bygde hvor de fleste var kommunister. Her referere jeg hans tale derfra.

Hammer og sigd.

 

 


Les mer

Les mer