Alle innlegg av Rolf Ruud
BREV FRA GUD
Kjære barn. Jeg ser og hører alle dine bønner. Men noen ganger samsvarer ikke dine bønner med dine behov. Derfor gjør jeg og gir jeg uendelig mye mer enn det du ber om å og forstår.
Men ber du når du ber? Mange ganger gjør du det for at bønn hører med til kristenlivet. Du ramser opp og bruker mange ord for du tror at når du gjør det har det bedre virkning.
Noen ganger øser du deg opp i en stemning for da føler DU at bønnen når lengere Det er bra med følelser, men vær viss på at jeg også hører alle dine TØRRE bønner, og du trenger ikke rope, jeg er jo hos deg!
Hør nå mitt kall deg: Kom inn i stillheten for mitt ansikt. Når du der leser i min bok Bibelen, så vær stille og tenk etter. Lytt, jeg har mye å si deg, først og fremst at jeg elsker deg akkurat slik som du er.
Ef.3,20.
Kom næra mej.
Kom næra mej du menskjobarn, kom næra mej.
Du finner hvila i min favn, kom næra mej.
Jag skapat himmel, hav och jord
och dukar nu før dej mitt bord.
Kom næra du som hungrar, jag vil møta dej!
Kom næra du som tveksam er, kom næra mej.
Du som ej vet hvart vegen bær, kom næra mej.
Et evigt liv jag dej beskjær,
till himmelen jag vegen er.
Kom næra mej du tvivlande, kom næra mej.
Kom næra du som sorgsen er, kom næra mej.
Du som på tunga børdor bær, kom næra mej.
Jag bar engång et kors før dej,
så innerligt jag elskar dej.
Kom næra mej min venn och jag skal bæra dej!
Kom næra du som slagen er, kom næra mej.
Du som av synd bedragen er, kom næra mej.
Jag kjenner dej, och har dej kjær,
se mina hender merken bær.
Kom næra mej, min ven, och jag skal hela dej!
Vill du til himlen nå engång, kom næra mej.
Vill du ta del i Lammets song, kom næra mej.
Vil du stå brud i Himmelen,
Så kled dej i forsoningen,
Då skal før evigt du få væra næra mej!
TILGI MINE ORD.
Tilgi meg, Herre, at jeg har brukt
så dårlige ord.
Tilgi meg at jeg så ofte har talt mye
uten å si noe.
Tilgi de falske ord, feige ord,
Vær min støtte når jeg griper ordet i
en diskusjon, Når samtaler med en bror.
GUDS KJÆRLIGHET
Guds kjærlighet er langt, langt større
Enn penn og tunge tolke kan.
Den når høyt over himlens stjerner
Og ned til dødens mørke land.
Så dypt vi falt, den sonet alt,
Da Jesus døden led.
Sitt fangne barn i syndens garn
Gud frelste og gav fred.
Om alle hav med blekk ble fylte,
Var himmelens hvelv av pergament,
Og var en penn hvert strå på jorden,
Hver mann med skrivekunsten kjent.
Å skildre rett Guds kjærlighet
Vil tømme alle hav
Og himmelens hvelv fra bryn til bryn,
Ei plass til skriften gav.
DU MØTTE MEG
Du møtte meg i sorgen,
i tåken gikk jeg inn.
Da kom du meg i møte,
la kinnet mot mitt kinn.
Du møtte meg i gleden
der engen buktet seg
og sang med meg i solen
blant blå forglemmegei.
Du møtte meg i smerten,
jeg gikk en tornet vei.
Men gjennom tornekrattet
kon du og hentet meg.
Du er mitt liv, min glede,
min trøst på tornet vei.
Umistelige Jesus,
du gjennomstrømmer meg.
Berit Flak.
TIDEN ER DIN, HERRE.
Herre, det er sengetid allerede, og det var så meget
jeg skulle ha gjort.
Vi har det så lettvint. Plenen klipper vi på et
øyeblikk med motorklipperen.
Og i kjøkkenet: der er miksmasteren, boksåpneren
og den elektriske knivsliperen.
Oppvaskmaskinen står der, og i kjelleren
vaskemaskinen som betjenes med en eneste
knapp.
Hvorfor har jeg det da alltid så travelt, Herre?
Hvorfor blir det så lite tid til familien ?
Er det slik at jeg ved å spare så meget tid
er blitt fattig, så fattig at det ikke lenger
betyr noe for meg?
Men tiden er ikke min, Herre, den hører deg til.
Da du satte plantene inn i sine baner,
fastsatte du tiden.
Solen som begynner hver dae,
og den myke skumringen som skulle fortelle
at arbeideidsdagen er omme.
Og årstidene.
Våren med nytt liv, høsten med de gyldne
farger.
Herre, hjelp meg til å gjøre min tid til din,
så jeg gjør det som bør gjøres:
som å være sammen med barna og ektefellen.
Tid til å si vennlige ord til andre.
Tid til å vise uselvisk omsorg.
Og fremfor alt, Herre,
tid til å være stille, om bare et øyeblikk
for å tale med deg,
i tidløshet.
Jeg gir deg min tid, Herre. Din tid.
Et offer jeg ber deg ta imot.
Roger Bush
DEN BESØKTE PLANETEN
For noen år siden kom det ut en bok i England med tittelen Den besøkte planeten. Boka handler om juleevangeliet. I det ufattelig store universet der vår jord er å regne som et lite støvfnugg i myriader av stjerner og planeter, dit kom han som skapte det hele.
Han kom og ble menneske på denne planeten og ble født av en tenåringsjente i en stall i en liten jødisk landsby.
Svimlende perspektiv
Dette må vel være den mest kontrastfylte fortelling som noen gang er fortalt. Det er et svimlende perspektiv over det som fortelles om Jesus-barnet i Betlehem. I alle fall er det slik
dersom en tar på alvor det som Bibelen forteller om hvem han var og hva han sa om seg selv.
Noe helt spesielt
En kan selvsagt se bort fra det og holde seg til selve fortellingen om at en ung jente fødte en sønn under fattige kår i en liten landsby i Midtøsten. Men det er jo noe som skjer hver eneste dag. Litt mer spesielt er det at vise menn fra Østen fikk for seg ved å se på stjernene at en konge var født, og at de fant han i en stall. Ennå mer spesielt blir det når en tar med at hyrder på marken utenfor Betlehem plutselig fikk besøk av en hærskare av engler som sang om en frelser som var født inne i landsbyen. Hva skal alt dette bety? Det må være noe helt spesielt med dette barnet.
Mange spesielle mennesker
Men hva er det spesielle? Det fins mange forestillinger om mennesker som er født med eller har fått et spesielt guddommelig oppdrag, og som har blitt religionsstiftere eller åndelige veiledere. De skal vise mennesker hvordan de kan få kontakt med Gud eller noe guddommelig. Det handler om å søke Gud, oppnå kontakt med ham og erfare noe åndelig.
Guds verden
I Bibelen handler det om det motsatte: Det er Gud som søker oss og prøver å få kontakt med oss for å gi oss det vi ikke selv kan oppnå, uansett hvor mye vi leter eller presterer. Problemet vårt er ikke at vi er på avstand fra Gud og må prøve å komme nærmere. Vi lever i Guds verden og får hvert hjerteslag og hvert åndedrag av ham. Problemet med det er at vi i hans nærhet har krenket han og hans gode vilje med vårt liv. Det ødelegger et rett og godt forhold til ham og hverandre.
Oppgjør
Et slikt brudd med livets mening må gjøres opp. Dette må sones, slik at det kan bli forsoning og tilgivelse. Bare slik kan vårt forhold til Gud og hverandre bli gjenopprettet. Dette kunne ikke vi gjøre selv, for vi kunne ikke overleve følgene av synd, som er død. Det måtte gjøres av en som selv er syndfri og som er sterkere enn døden. Og dette måtte gjøres av et menneske, for det er som mennesker vi synder.
I begynnelsen
Får vi tak i dette poenget, ser vi hvordan bildet av han som ble født i Betlehem, tegnes av de bibelske forfatterne. Johannes, som var en av Jesu disipler, begynner sitt evangelium på en interessant måte. Han begynner ikke med å fortelle om Jesu fødsel. Den fortellingen forutsatte han nok kjent. Han begynner på samme måte som skapelsesberetningen i 1. Mos 1, der det er tale av at Gud i begynnelsen skapte himmel og jord: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud” (Joh 1,1). Han beskrives Jesus som Ordet som var hos Gud før alt ble skapt, og som er Gud selv. Han er ett med Skaperen som har frembrakt universet og dermed alt liv. Han er den som ble født som et lite barn i en stall i Betlehem. Dette beskriver Johannes slik: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” (v.14).
Guds og mann
Slik kunne Johannes beskrive Jesus, han som han var sammen med dag ut og dag inn i tre år. På sine gamle dager begynner han ett av sine brev til en menighet slik: ”Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord” (1. Joh 1,1). Han som var fra begynnelsen, altså evig, og som han kaller livets ord, var han fysisk sammen med i tre år. Han opplevde han helt og fullt som et menneske. Og samtidig, han som kom som et menneske til denne planeten hvor vi lever og dør, kalte seg Guds sønn. Det betyr at han er av samme vesen som Gud selv, nemlig guddommelig. Og dette demonstrerte han ved å gjøre tegn og under, og til sist ved å bryte dødens makt og stå opp til et liv som varer evig.
Ubegripelig begripelig
Gjennom flere hundre år strevde tidens teologer med å formulere dette vitnesbyrdet om han. Vel kjente de forestillinger om halvguder, slike som var halvt menneske og halvt gud. Men her handlet det om noe helt annet. Jesus ble fremstilt som en som på samme tid var både helt og fullt menneske og helt og fullt Gud. De endte opp med uttrykkene sann Gud og sant menneske. Hvorfor var det så vanskelig å formulere dette på en begripelig måte? Jo, for det gikk ut over det vi helt ut kan begripe.
Straffen
Men hvorfor kom Gud som menneske inn i dette verden? Svaret er at han måtte komme hit for å bryte med den sammenheng mellom synd og død som vi var fanget i. Det skjedde først og fremst ved han tok på seg straffen for alle våre synder og ved at han brøt med følgene av vår synd, nemlig døden. En av kirkefedrene på 300-tallet formulerte dette slik: `”Jesus måtte være helt og holdent menneske, for bare mennesker kan sone menneskers skyld. Og han måtte være helt og holdent Gud, for bare Gud kunne gjøre det og komme fra det med livet i behold”.
Hele Jesu frelsesgjerning hviler på denne forståelsen av hvem han er.
Åpen vei til Gud
Engelen forkynte for hyrdene på marken at nå var det født en Frelser, som er den Konge som profetene hadde varslet om og som er Herren, det vi si seierherren over alt som hindrer Guds gode vilje (Luk 2,10-14). Derfor er budskapet også denne jula: Vi bor på den besøkte planeten. Han er kommet som kan frelse fra synd og død og som åpner veien inn til alt det gode som Gud i all evighet ønsker vi skal få del i. En av våre nye julesanger formulerer dette slik:
Anfin Skaahim
FRA KYBBEN TIL KORSET
En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!
En krybbe var vuggen som ventet ham her,
et lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss,vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!