Er blitt en gammel mann. I min ungdom var jeg med på bedehuset hjemme. Var i musikklaget, ja til og med i styret der. Men det er veldig lenge siden. Kan ikke kalle meg en kristen nå. Vet egentlig ikke hvorfor jeg kom bort fra det. Det var ikke noe brudd, men skled liksom bort når jeg flyttet. Her kjenner jeg ingen kristne. Prøvde å gå i kirken noen ganger, men der snakker de nesten ikke om tro og om Jesus. Kjenner nå en slags dragning mot troen, men hva skal jeg gjøre? Jeg har jo på lang nær levd etter de idealene jeg fikk på bedehuset. Er det en vei tilbake for meg? Gammel mann.
Hei Gammel mann!
Ja, det er en vei tilbake for deg! Det du beskriver, er det mange som har opplevd. Det handler ikke om et brudd med kristen tro, men at en bare glir bort. For deg skjedde det da du flyttet og kom bort fra fellesskapet på bedehuset der du bodde.
Selv om du i dag ikke regner deg som kristen, er det du forteller, et klart uttrykk for at det er en vei tilbake for deg til kristen tro og bekjennelse. Du forteller at du kjenner en dragning mot troen, og det er et uttrykk for at Gud kaller på deg for å få deg tilbake til samfunn med seg.
Det var da du forlot fellesskapet på bedehuset, at dette med kristen tro kom på avstand. Det viser at du igjen trenger å komme inn i et kristent felleskap, i en menighet eller i på et bedehus. Det var leit at du ved å gå i den lokale kirken ikke fikk noe hjelp.
Du kjenner heller ikke noe kristne der du nå bor. Da må du forhøre deg om det finnes et bedehus i nærheten med god virksomhet, og få vite hvem du kan kontakte for å komme inn i et godt kristent fellesskap igjen. Du trenger også å få samtale med en erfaren kristen som kan hjelpe deg til en trygg tro og frimodighet til å bekjenne deg som kristen.
Dersom du ikke lykkes med det, kan du sende en ny henvendelse og oppgi
navn, e-postadresse og bosted. Så får vi se om vi kan hjelpe deg med å komme i kontakt med noen som kan være deg til hjelp.
Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim
(Artikkelen er hentet fra jesusnett.com Spørsmål og svar.)
Her har jeg samlet ord
fra Bibelen som handler om:
Om Guds kjærlighet og vilje.
Om Tro, Liv og Håp.
Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
(Joh.3,16. 1.Joh. 4,8.)
TROEN
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen. (Den apostoliske trosbekjennelse.)
SKAPEREN
I begynnelsen
skapte Gud himmel og jord». Det er i ham vi lever, beveger oss og er til»
(1.Mos.1,1. Apg.17,28.)
FRELSEREN
Han ble såret
for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.(Jes.53,5.)
Kom til meg,
alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11,28.)
ÅNDEN
Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: synden er at de ikke tror på meg.» «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham skulle få.» (Joh.7,38-39. 16,8-9. Apg.2)
GUDS VILJE
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Guds navn. 3. Du skal holde hviledagen hellig. 4. Du skal ære din far og din mor. 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke tale usant om din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
SYND OG NÅDE
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.»
«Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
(Salme 32,5. Jes1,18.)
HYRDEN
Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Hvilens vann
VÅR FAR
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød
Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
(Matt.6,9-13.)
HÅPET
Når jeg har gått
og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til
meg, så dere skal være der jeg er.
"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får
se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens
grunnvoll ble lagt."
(Joh.14,3. 17,24.)
«Se, Guds bolig er hos menneskene
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»
(Åp.21,3-4.)
Jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del, for meg er det godt å være nær Gud.
(Fra salme 73.)
1. Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys,
Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.
2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.
3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol,
Og støvts drakt som her meg bandt, Blir klart som diamant.
4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, Så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har. Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
Her kjenner jeg ingen kristne.
Dersom du ikke lykkes med det, kan du sende en ny henvendelse og oppgi
