SPOR AV GUD.
Skrevet av Anfin Skaaheim
Som kunstneren setter spor etter seg i kunsten, har Gud satt spor etter seg i naturen, i mennesket, i historien, i kulturen og samfunnslivet.
.GUD har gitt seg til kjenne gjennom sitt ord som vi finner i Bibelen. Der har han åpenbart hvem han er. Både i Det gamle og Nye testamentet blir det tegnet et bilde av hvordan han er og hva han vil med det han har skapt. Han er den som har skapt alle ting og oppholder skaperverket. Han har skapt oss mennesker i ”sitt bilde”. Det betyr at vi lever for at vi skal ha samfunn med Gud og innrette etter hans gode vilje. Aller tydeligst kommer dette til uttrykk gjennom det som fortelles om Jesus. Han er den endelige åpenbaring av hvem Gud er og hva han vil med våre liv. Derfor kalles det som fortelles om Gud i Bibelen, for den spesielle åpenbaring om ham.
Spørsmålet er om det er mulig å se spor etter Gud og få vite noe om ham utenom Bibelen.
Ja, det taler faktisk Bibelen selv om. Paulus skriver f. eks. i Romerbrevet 1,19-20 følgende:
”For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.”
Det må bety at der er mulig å lære noe om hvem Gud er og hva han vil gjennom det vi ser i skaperverket.
Naturen vitner om Gud.
Det som er skapt, må ha en skaper, og alt det fantastiske vi ser omkring oss på denne kloden og i universet, forteller oss noe om hans storhet, allmakt og grenseløse muligheter. Det står i Salme 19,2: «Himmelen forkynner Guds herlighet og hvelvingen forteller om hans henders verk.” I naturen ser vi spor av Gud.
Vi kan se spor av Gud i historien.
I mange perioder av menneskenes historie kan vi se tegn på guddommelig inngripen, der historien skifter retning eller noe nytt og overraskende oppstår. Mange eksempler kan gis på det. Dette beskrives i Salme 66,5: ”Kom og se Guds gjerninger! Det står age av ham når han gjør sitt verk blant menneskene.” Han er historiens Herre og styrer den mot sitt mål. Spor av det kan alle få øye på.
Videre kan vi se spor av Gud i kunsten.
Det er mange flotte eksempler på hvordan mennesker med forskjellig bakgrunn og tro skaper noe gjennom kunst der det er vanskelig å unngå tanken om at det står en guddommelig inspirasjon bak. Vi kan se sporene også i det som skjer mennesker imellom der de viser en omsorg, oppofrelse og kjærlighet som vitner om et guddommelig opphav.
Noen ser derfor spor av Gud i de moralske verdier
som kommer til uttrykk i de forskjellige kulturer og religioner. Paulus er inne på det i Romerbrevet 2,14-15:
”For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vinter også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.”
Dette betyr at når det i forskjellige kulturer og religioner oppstår samlende regler for hva som er rett og galt, vitner det om at Gud har lagt ned i oss forestillinger om moralske verdier som taler sitt språk om Guds vilje. De er spor av Gud.
På alle disse områdene der en kan se spor av Gud, sier ikke Bibelen at vi gjennom dette møter Gud på en slik måte at vi får personlig samfunn med ham.
De er ikke steder der vi møter Gud, men steder der vi finner spor av han som kan fortelle noe om hvem han er og hva han vil. De er spor av hans gjerninger, slik Paulus uttrykker det. Dette kalles ”den alminnelig åpenbaring”, og den kan alle erkjenne om en virkelig vil se etter. Når dette understrekes hos Paulus er det for å si at vi mennesker uansett vet nok om han på den måten til å stå ansvarlig overfor han. Problemet han vil inn på i Romerbrevet 1,20-21, er følgende:
”Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel gav de han ikke den ære og takk som Gud skal ha.”
De vet nok til å forstå at de må søke ham og få et personlig forhold til det han vil med deres liv. Og det han vil har han vist gjennom ”den spesielle åpenbaring” vi finner i Guds ord. Der møter vi han personlig gjennom personen Jesus Kristus, som til fulle viser oss Gud og gir oss mulighet til å møte han personlig og får evig samfunn med ham.
