DEN STORE SORGEN
Jesus gråter når han ser ut over Jerusalem.
«Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
(Luk.19,41-42.)
Jesu store tunge sorg over sitt folk som ikke ville ta imot ham
Sorgen smitter over på Guds folk i dag. Det er tungt å se sine egne landsmenn som ikke vil vende om til Jesus.
De har kunnskap, men lever likevel bortvendt fra Ham.
Den tyngste sorgen har jeg sett hos kristne foreldre og besteforeldre som ser sine barn og barnebarn forlate sin barnetro, forlater himmelveien og tar fatt på veien som fører til et helt annet sted – et sted som jeg ikke orker verken å skrive om eller tenke på.
Sorgen legger en demper over livet deres og gjør det tungt å leve.
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham – – «
(Åp.3,20.)
DEN STORE GLEDEDEN 
Når Jesus skal fortelle om den store gleden i himmelen, forteller han lignelser om de som er savnet som blir funnet igjen. Blant annet om sønnen som kom hjem igjen.
«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.» (Luk.15,20-24.) Hele kapittel 15 handler om dette.
Denne himmelske gleden smitter.
Den største glede jeg hadde som ganske ung, var da jeg fikk hjelpe pappa til Jesus. Siden har jeg fått se mange bli frelst, særlig var det de unge som vendte om.
På pappas dødsleie sang jeg sangen han var så glad i: «Å at jeg kunne min Jesus prise Som jeg at hjerte dog så gjerne vil fordi han ville slik nåde vise og byde meg sitt himmelrike til «
DEN STØRSTE AV ALLE GLEDER
Ved enden av himmelveien venter en glede. En glede så stor at den vanskelig kan forklares med ord. Slik står det om Gud:
«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åp.21,4.)
Det største vil være å møte Jesus. Han jeg trodde på, som tilgav med alle mine synder, som gav meg kraft og evner til å tjene han, som jeg fikk gå til i sorg og glede. Jeg vil falle ned å tilbe han.
SNART PÅSKE
Da Jesus og hans disipler spiste sammen for siste gang, får de vite
at en av dem skal forråde ham. Da er sier alle: «Det er vel ikke meg Herre? »
(Matt.26.22.)
Forkynnelsen
Ny som kristen var jeg famlende og usikker. Barnelærdommen var det smått stell med. Det var en lykke at jeg kom inn i et miljø og fellesskap hvor forkynnelsen var sterk og bilbeltro.
Hellig mistenksomhet
Den jesussentrerte forkynnelse ga frelsesvisshet. Men vi ble samtidig advart mot skråsikkerhet, ikke hvile på «gammel» omvendelse og gamle opplevelser.
Denne hellige mistenksomhet som disiplene hadde, har hjulpet meg fra å bli skråsikker i min tro.
