Hva betyr korset?
Kjære Atle Pettersen,
I Vårt Land fredag 15.1. ble noe av et intervju med deg i VG. gjengitt.
Du er fascinert av kristne symboler, spesielt av korset, såpass fascinert at du har tatovert det på ryggen. Du synes kors er fine motiver og pen kunst. Jo, jeg har sett kors i edle metaller i forskjellige former, noen også smykket med perler.
Men hva er korset et tegn på? Dette intervjuet med deg, ser jeg som enda en anledning til å si noe om korset både til deg, og til mine gjester på bloggen.
Korset var et pine og henrettelsesredskap. Korsfestelse var en av de grusomste straffemåter som som noensinne har forekommet. På det ble forbrytere spikret opp. Jesus ble også regnet som forbryter og måtte lide korsdøden. I store smerter hang han der til livet ebbet ut.
Ved Jesu oppstandelse fra de døde ble det klart at det var for deg, meg og alle at han led korsdøden. I vårt sted tok han straffen for all verdens synder. Han gjorde det for at vi, ved troen på Ham, kan få tilgivelse for alle våre synder og få evig liv. Ved Jesu oppstandelse ble korset et seierssymbol.
Kjære Atle!
Jeg leser at du ikke vil «påberope» deg kristennavnet, men tror likevel at det skal gå godt til slutt. Først på dødsleiet og når dødsangsten kommer, vil du vende deg til Gud. Hvorfor ikke før?
For de mange kommer døden brått og uventet. Beslutningen om å vende seg til Gud først ved livets slutt kan vise seg å være en katastrofal feilberegning.
Gud vil at alle skal bli kristne, men mange blir det ikke og det er ikke Guds skyld. De valgte bort Jesus, Guds redningsmann. Redning fra evig ulykke, som Bibelen kaller fortapelsen.
Korse
t har jeg ikke tatovert på kroppen som som du, men på et vis er det «risset» inn i mitt hjerte.
I 60 år har jeg levd i troen på Jesus. Det har vært et spennende, godt, og rikt liv, med mye glede, men også det motsatte.
Fra jeg ble frelst som ung, har jeg hatt Han å gå til med alt. Han er min beste venn i med og motgang. En som kjenner meg til bunns, som forstår meg og som tilgir uten onde ord.
Når døden kommer, kanskje også med dødsangst, da er min frelser hos meg. Den eneste som kan følge meg det siste stykket inn til evig lykke hos Gud. Bibelen kaller det himmelen.
En sang jeg lærte som ung nynner jeg ofte på:
«Han går ved min side, han leder min gang. Han blir ikke trett han som jeg. Og nådig han vokter meg livsdagen lang. Han sviker ei, svikter meg ei»
Til slutt et vers fra Bibelen som du vel kjenner, kalles Den lille Bibel: *For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh.3,16.)
Lykke til med livet Atle. Kanskje møtes vi ikke her, men håper og ber om at vi må møtes der.
