DET FØRST BUDET
DU SKAL IKKE HA HA ANDRE GUDER ENN MEG
For mer enn tusen år siden hadde vi mange guder i Norge. De mest kjente er vel Odin og Tor. Etter hvert som Kristentroen bredte seg forsvant disse menneskeskapte avgudene.
Med innvandringen har nye kulturer og nye guder gjort sitt inntog.
Vi skal selvfølgelig respekter de som tenker og tror annerledes og tilber andre guder.
Men den eneste sanne Gud er i Bibelen klar på at alle andre er avguder, den er klar på at disse vi skal holde oss langt ifra.
I det første bud sier han: «Du skal ikke ha andre guder enn meg»
Den eneste sanne Gud er den treenige Gud, vår Herre Jesu Krisi Far.
ans vesen er kjærlighet. Han esket oss så høyt at han gav sin sønn for å sone alle våre synder på Korset.
For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger « (2.kor.5,19)
Bare hos han er betingelsesløs tilgivelse. Bare hos han er evig liv.
Bibelen.
Hva som er sann lære og rett liv, er det Bibelen som lærer oss. Både i møte med tung tradisjonalisme og ulike åndelige erfaringer er det befriende og betryggendeå ha Bibelen som det faste holdepunkt.
Svein Granerud.
Misjonsleder i Normisjon.
Er det falske profeter i vår tid?
Skal en dømme etter den religiøse forvirring må det være det. Aldri har denne forvirringen vært så stor i kristenheten som den er nå.
Eksempelvis kan nevnes teosofi, antroposofi, spiristisme, christian science, mormonerne, Jehovas vitner, Buddhister.
At en del av disse bevegelsene representere en betydelig åndsmakt, viser seg i den framgang deres misjon har.
Men dette foregår allikevel utenfor menighetens rom og grenser.
Alvorligere må en se på det som forekommer av falsk profeti innenfor menigheten, om det også skjer. Og det gjør det desverre.
I dag kjennes ikke profeten på kamelhårskappen når han står fram og sier: «Så sier Herren!» Profeten i den kristne menighet kjennes nå på at han kommer med Bibelen i hånd når han bærer fram et ord fra Gud. Dette er ikke en utømmende karakteristikk i profetien i nytestamentlig mening, men i denne sammenhengen sier den det vesentlige. Profeti var nemlig ikke bare å bære fram en åpenbaring, men den besto også i tolkning og utleggelse av åpenbaringsbudskapet. Profetisk tale i menigheten er i den videre mening av ordet å tolke og utlegge det profetiske ord.
Men i dag er det just innen den tolkende og forkynnende profeti vi har det mest skjebnesvangre frafall. Misforståelse og feiltolking av Guds ord har alltid forekommet i kirken. Og det kan være farlig nok. Men fornektelsen av Guds ord er lang farligere, for den rokker ved ordets autoritet.
Det tales og skrives mye om den «bibelkrise» vi befinner oss i nå. Uttrykket er ikke så bra, for det kan høres ut som om Bibelen er kommet i krise, og det er den jo ikke. Den står seg bra. Men menigheten holder på å gjennomgå en av sine hardeste troskriser, og den står om troen på Bibelen som Guds ord. Fornektelsen av Guds ord brer seg innen menigheten i dag. Og da menigheten er bygget opp på apostlenes og profetenes gunnvoll, Ef 2, 20, forstår vi at dette går på tro og liv løs.
Det alvorligste i denne situasjonen er at det ikke dreier seg om angrep utenfra som så ofte før i kirkens historie. Nå kommer det innenfra, fra kirkens egne folk. Ved mange av de lærestoler som utdanner menighetens hyrder og tilsynmenn, doseres en teologi som bryter ned troen på Bibelen som Guds ord, istedet for å grunnfeste den. Og hva skal man så grunne sitt budskap på? På falske autoriteter fornuft, vitenskap og det siste store teologiske professorlys? Noen havner i en resignert relativisme, der ingen ting er absolutt sant.
«Medmenneskelighet» holder på å bli et teologisk nøkkelord i vår tid. Det er ikke noe dårlig ord i og for seg. Men som kristelig begrep er det det temmelig magert. Det er bare et annet ord for humanisme.
Vi lever i et fredelig hjørne av verden når det gjelder den bibeloppløsende og bibelfornektende teologi. Og vi har mye å takke for. Ikke minst når vi ser på vår kristne ungdom. Aldri før har vi hatt så mange unge som har bekjent troen på Jesus Kristus.
Men bølgeslagene fra den store lærefovirring i kristenheten merkes også her hos oss. Det finnes knapt noe større kirkesamfunn i hele verden som er uberørt av den.
