E-post: blogg@himmelhavet.no

                                           FARLIG MEDITASJONSFORM
Artikkelen er skrever av Lektor og forfatter  Eivind Gjerde

 YOGA ER HINDUISME OG HINDUISME ER YOGA
I Dagen onsdag 7. mars – 18. kan vi lese at Areopagos og bladet STREK skal arrangere en praksisdag for det indre i livet.  Et seminar denne dagen skal handle om kropp og spiritualitet etterfulgt av yoga.  Bruken av yoga blir blant annet forsvart med at det er en åndelig øvelse på lik linje med ulike vandringer, bønneformer eller for den del, skigåing. Dette er en utrolig overfladisk og villedende fremstilling av hva yoga er. Yoga er noe helt annet.

Yoga holder på å invadere det norske samfunnet, barnehagene, det norske skoleverket og kristne sammenhenger. Velmenende voksne mener at yoga kan være redningen for barn og unge som sliter med stressproblemer. I et oppslag på NRK Finnmark 2. februar 2017 kan vi lese at professor Ingunn Hagen ved NTNU går inn for yoga i skolen. Hun mener at stressproblemene er økende og at stress over tid har stor negativ virkning på den fysiske og psykiske helsen til barna. Ingun Hagen mener derfor at skolen må ta grep, og innføre yoga som obligatorisk undervisning – så tidlig som mulig.

Vi må spørre: Er dette veien å gå for å hjelpe barna våre? Er dette noen som vi skal bruke i våre menigheter? Skal vi åpne opp for dette fenomenet som er dypt religiøst i sin opprinnelse, eller er det tid for en advarsel?

Yoga kommer fra den svært mangfoldige religionen hinduismen. Hinduismen har sin opprinnelse i India, men har hatt stor innflytelse på religiøs og okkult tenking i Europa i USA de siste 50-60 årene. En rekke hinduguruer har drevet utstrakt misjon i Vesten og deres innsats er kronet med enorm suksess. Guruene brakte yoga til Vesten.

Hindustatue

Yoga er ikke gymnastikk, men religiøse øvelse der poenget er å oppnå total kroppsbeherskelse. Målet er faktisk å stoppe å handle. Yoga betyr å forene eller å samle. Under yoga skal åndelige krefter samles slik at en gjennom en konsentrert anstrengelse kan oppnå erkjennelse, eller som Maria Fürst sier det i boka – Yoga. Din vei til balanse, flyt og styrke (2017) – få kontakt med sitt autentiske jeg (s.19). Dette «autentiske jeget» kalles Atman i hinduismen og er menneskets sjel som er av samme vesen som guddomsprinsippet Brahman. Brahman er hinduenes oppfatning av Gud eller det Absolutte. Den dypeste meningen med yoga er å forene Atman med Brahman.

Den svenske lektoren og forfatteren av flere bøker om okkultismen, Håkan Arlebrand, definerer yoga slik sin bok «Det ukjente» som kom ut på Luther Forlag i 1993:

Yoga er et fellesnavn på asketiske teknikker som brukes for å bringe mennesket ut av samsara, den illusoriske sanseverdenens og tidens evige kretsløp (s.50).

Forstanden Joachim Grün uttalte til avisen Dagen 25/1-17: Yoga er en meditasjonspraksis som opprinnelig er helt og holden flettet inn i hinduismen. Han sier videre: Yoga er en meditativ vei som egentlig vil stenge for det vi kaller Gud, for verden, for sinnet og sansene. Jeg-et skal utslettes.

At yoga er dypt religiøst, får vi ytterligere bekreftet når vi går dypere inn på hva hinduismen lærer om yoga. Hatha-yoga og kundalini-yoga er begge svært kjente og utbredte yogaformer i Vesten og i Norge. Den såkalte hatha-yoga leder over til kundalini-yoga.

Kundalini er navnet på den feminine guddommelige kraften som ligger kveilet som en slange i ett kraftpunkt kalt chakra, i menneskets underliv. Den guddommelige kraften identifiseres med gudinnen Shakti, som er hinduguden Shivas make. Shiva er «The Master of Yoga» i hinduismen.  I kroppen finnes det et svært stort antall energikanaler kalt nadi som den kosmiske energien prana skal strømme gjennom. Spesielt viktig er energikanalen sushuma, som det ligger syv såkalte chakrapunkter langs.

Chakrapunktene er svært viktige for den som driver med yoga og meditasjon, siden disse punktene bl.a. er tilknytningspunkter mellom menneskets synlige kropp og de høyere åndelige og usynlige legemene som mennesket også har. De syv chakrapunktene ligger langs ryggraden fra underlivet og opp til det øverste som kalles for Sahasrara. Sahasrara betyr den tusenbladede lotusen og finnes etter hindumytologien et par centimeter over hodet.

Yogautøveren skal prøve å vekke kundalinikraften i det nederste chakraet. Kundalinikraften blir også indentifisert med seksualiteten. Kundalini skal nå bevege seg oppover kraftkanalen til den når det øverste chakraet. I dette chakraet venter guden Shiva og når den feminine kraften møter Shiva, skjer det en seksuell forening. Denne foreningen er det samme som frelse.

Det sentrale middelet for å vekke kundalinikraften er bruk av såkalte mantra. Et mantra er et kodeord som den mediterende yogautøveren skal si lavt eller se for seg i sin bevissthet. Det er blitt sagt at ordet ikke har noen betydning i seg selv, men at det er virkningen av ordet som er viktig. I virkeligheten er mantraet i seg selv avgjørende. Det er som oftest et forkortet navn på en hindugud eller en svært kort form/sammendrag av ett hinduskrift. Det er også vanlig å hevde at mantraet er guddommens finere kropp.

Etter det vi har vist ovenfor, er påstanden om at yoga bare har med stressmestring og avspenning å gjøre, en usannhet. Yoga er dypt og genuint religiøst i sin natur. De såkalte hellige mennene (guruene) som brakte hinduismen til Vesten, serverte taktisk nok ikke de rent religiøse tankene i hinduismen under sitt misjonsfremstøt til Vesten. Nei, de valgte en annen strategi. De kom med hinduisme innpakket i vitenskap for sinnets og kroppens helse. Dernest åpent de opp for sin egentlige hensikt – å utbre den østlige mystisismen til Vesten.

Det sier seg selv at mange av de forskjellige stillingene som blir brukt i yoga, kan virke positive som trening for styrke og bevegelighet, selv om mange har pådratt seg muskel og skjelettskader via de samme yogastillingene (Dagens Næringsliv 29/12 2016).

Yoga kan aldri løsrives fra sin religiøse side. Dersom yoga blir løsrevet fra sin religiøse side, er det ikke yoga! Yoga har alltid med det religiøse å gjøre. Det er svært mange av dem som praktiserer yoga som hevder at de driver med yoga løsrevet fra hindumytologien. Å si noe slikt er helt selvmotsigende. Yoga er ikke ren trening eller ren stressmestring.

De ulike yogaposisjonen eller asanas er til for å drepe kroppen på den måten at kroppen ikke skal produsere gjerninger, og som igjen fører med seg karma som igjen binder sjelen til sjelevandringens kretsløp.

Den kjente danske religionsvitenskapsmannen Johannes Aagaard har klart sagt at «det finnes ingen nøytrale teknikker i yoga». De som påstår at yoga er nøytralt vet ikke hva yoga egentlig er.

I et land som vårt der frafallet fra bibelsk kristendom har vært meget omfattende, er det blitt etterlatt ett stort åndelig/religiøst vakuum. Dette vakuumet søker ulike religioner og livssyn å fylle.  Hinduismen i form at yoga og meditasjon fremstår som en av disse. Yoga har ingenting å gjøre i noen kristen sammenheng. Dette skal vi vende oss bort fra. 

Yoga er hinduisme og hinduisme er yoga

Yoga holder på å invadere det norske samfunnet og det norske skoleverket. Velmenende voksne mener at yoga kan være redningen for barn og unge som sliter med stressproblemer. I et oppslag på NRK Finnmark 2. februar 2017 kan vi lese at professor Ingunn Hagen ved NTNU går inn for yoga i skolen. Hun mener at stressproblemene er økende og at stress over tid har stor negativ virkning på den fysiske og psykiske helsen til barna. Ingun Hagen mener derfor at skolen må ta grep, og innføre yoga som obligatorisk undervisning – så tidlig som mulig.

Vi må spørre: Er dette veien å gå for å hjelpe barna våre? Skal vi åpne opp for dette fenomenet som er dypt religiøst i sin opprinnelse, eller er det tid for en advarsel?

Yoga kommer fra den svært mangfoldige religionen hinduismen. Hinduismen har sin opprinnelse i India, men har hatt stor innflytelse på religiøs og okkult tenking i Europa i USA de siste 50-60 årene. En rekke hinduguruer har drevet utstrakt misjon i Vesten og deres innsats er kronet med enorm suksess. Guruen er en åndelig veileder, som skal vise hinduen den korteste veien til frelsen. Alle hinduer må derfor ha en personlig guru.

USA og de vestlige landene er blitt badet i tanker fra den religionen, som har brakt så mye lidelse, urettferdighet og nød i India i tusenvis av år. Ikke minst kvinner har lidd og lider under denne religionen.

Hinduismen har ingen grunnlegger og regnes av tilhengerne for å være verdens eldste religion. Opprinnelsen er usikker, men den kan med sannsynlighet føres tilbake til et møte mellom indiske religion og arisk religion ca. 2000 f. Kristus.

Om hinduismen mangler en sentral grunnlegger, har den til gjengjeld svært mange hellige og religiøse skrifter. De såkalte vedaskriftene står sentralt. Veda betyr kunnskap.

Skal vi forstå hva yoga er, må vi kort skissere sentrale tanker i hinduismens.

Samsara – den store byrden

Menneskesynet er viktig og berører læren om frelsen i stor grad og derfor også yoga. Det finnes en utpreget dualisme (todeling) i hinduismen. Hinduene skiller mellom sjel og kropp og ånd og materie.

Sjelen kalles atman og er menneskets indre Selv, sanne natur og er av samme vesen som guddomsprinsippet Brahman. Sjelen er det positive ved mennesket og kroppen sees på som det negative (stort sett). Hinduene regner materien som et bedrag, kalt maya, og det samme gjelder den ytre og synlige verden.

Hinduens store og egentlige problem er knyttet til sjelen, atman. Atman dør nemlig ikke når kroppen dør. Etter en tid fødes sjelen inn i verden i en ny kropp. Dette kalles sjelevandring, eller samsara på det hellige indiske språket sanskrit. Sjelen vandrer fra kropp til kropp. Det er fødsel og død, fødsel og død i det uendelige. For en ekte hindu er dette grusomt og forferdelig. Samsara er selve ulykken. Statsmannen og guruen Mahatma Gandhi kalte samsara for en byrde for stor for menneskene å bære.

De ulike kroppene holder sjelen som i et fengsel. Det endelige målet og dermed frelsen består i å frigjøre sjelen fra samsaras endeløse sirkel. Det første stadiet mot det endelige målet er å nærme seg frelsen.  Det skjer ved å bli født inn i en høyere kaste i neste liv. Kastesystemet kan vil kalle en klasseinndeling av menneskene på religiøst grunnlag. Hver enkelt hindu får sin bestemte plass og rolle i tilværelsen. De høyeste kastene er renest og nærmest frelsen. Det finnes fire hovedkaster og et utall underkaster. Læren om kastesystemet tok utgangspunkt i en skapelsesmyte om et urvesen: De to høyeste kastene prestekasten (braminene) og kriger- og herskerkasten tilsvarte munnen og armene på urvesenet og de to laveste kastene håndverker og kjøpmennene og tjenerne tilsvarte lårene og føttene.

Aller nederst og utenfor kastesystemet er de kasteløse dalitene eller pariakasten. Diskriminering etter kaste ble forbudt i India i 1947, men praktiseres fortsatt, særlig på landsbygda.

For å kunne klatre i kastesystemet må hinduen produsere god karma. Karma betyr gjerning og følgen av gjerningene. Med gjerninger forståes handling, tale, tanker, følelser, kort sagt alt som et menneske produserer. Den som handler godt, fødes god. Den som handler ondt, fødes ond. Karma er en universell jernlov som sier at alle handlinger har konsekvenser.

God karma gjør at hinduen kan fødes inn i en bedre kaste i neste liv. Dårlig karma fører til det motsatte.

Religiøs uren blir hinduen ved å bryte kasteforskriftene som ved giftermål med mennesker fra annen kaste, sosial omgang med og berøring av lavkaster. Renhet smitter nedover, urenhet oppover.

Det endelige målet kalles for moksha og betyr frelse. Ved frelsen blir sjelen herre over materien og slipper fri fra dens fangenskap. Ved frelsen oppgår atman i enhet med Brahman, som er hinduismens forståelse av Gud eller det absolutte.

Det guddommelige

Det er høyst ulik forståelse av det guddommelige. Brahman blir sett på som det Ene. Brahman er det upersonlige verdensaltet eller verdenssjelen som gjennomstrømmer alt.  Samtidig er verden Brahmans synlige form. Verden er guddommens forgjengelige kropp som skapes, går til grunne og som skapes på nytt igjen. Gud er både mannlig og kvinnelig. Det er mange spenninger og paradokser i hinduismen som vi i Vesten opplever som underlige.

I tillegg er det personlige guddommer. Disse er personifikasjoner av Det Ene, den formløse Gud. Hinduismen har sin treenighet i Brahma som skaperen, Vishnu som opprettholderen og Shiva som er ødeleggeren. Disse tre har igjen sine kvinnelige partnere. De tre gudene skaper verden, opprettholder den og bryter den ned. Dette skjer om igjen og om igjen over ufattelig lang tid. Historiesynet er syklisk.

Vishnu kan tre frem i synlig form gjennom sine avatarer når verden er i krise.  Avatarene er en slags frelsere av verden. Hinduene venter nå på den tiende og siste avataren som er Kalki – rytteren på den hvite hesten. Våre tanker går til Bibelens omtale av Antikrist i Johannes Åpenbaring 6,2.

Hinduene har mange konkrete gudebilder i sine templer. Gudebildene blir tilbedt, ofret til og stelt med av prestene.

Shiva – yogaens herre

Shiva blir sett på som motsetningenes gud. Han bringer frelse, men også ulykke. Han er skremmende og opptrer somr ødeleggeren. Shiva kan deles i en mannlig og kvinnelig del. Det mannlige representerer det ødeleggende, passive og asketiske. Det kvinnelige det skapende, aktive og erotiske.

Shiva representerer det ekstreme innen askese og seksualitet. Han er Yogaens herre, familiemann som har barna Skanda og Ganesha med Parvati, og han er dansens herre. Dansen er symbol for skapelse, vedlikehold og ødeleggelse. Shivas viktigste symbol er linga (fallos). Shiva har en slange rundt halsen som representerer slangekraften kundalini som ligger i et chakra-senter i underlivet. Kundalinikraften skal foredles gjennom yoga og skal forenes med ett nytt chakra (energisenter) like over hodet.

Det er tre viktige veier til frelse i hinduismen. I en av disse spiller guden Shiva og yoga en helt avgjørende rolle, og det er i kunnskapens vei

Hovedtanken i kunnskapens vei er at når sjelen får kunnskap om sin virkelige natur, kan atman løses fra kroppen og inngå i enhet med Brahman. Den mest avgjørende kunnskapen er innsikten i hvem du er!

Den frelsende innsikten uttrykkes med: Jeg er Det! Det betyr at hinduen har hatt en mystisk opplevelse der han innser at han er en del av det absolutte.

Meditasjon og yoga brukes for å oppnå denne opplevelsen av enhet med Brahman. Et mantra med OM-stavelsen skaper erkjennelsen av at atman og Brahman forenes.

Yoga er hinduisme

Yoga er ikke gymnastikk, men en religiøse øvelse der poenget er å oppnå total kroppsbeherskelse. Målet er faktisk å stoppe å handle. Yoga betyr å forene (atman med Brahman) eller å samle. Under yoga skal åndelige krefter samles slik at en gjennom en konsentrert anstrengelse kan oppnå erkjennelse.

Den svenske lektoren og forfatteren av flere bøker om okkultismen, Håkan Arlebrand, definerer yoga slik sin bok «Det ukjente» som kom ut på Luther Forlag i 1993:

Yoga er et fellesnavn på asketiske teknikker som brukes for å bringe mennesket ut av samsara, den illusoriske sanseverdenens og tidens evige kretsløp (s.50).

Forstanden Joachim Grün uttalte til avisen Dagen 25/1-17: Yoga er en meditasjonspraksis som opprinnelig er helt og holden flettet inn i hinduismen. Han sier videre: Yoga er en meditativ vei som egentlig vil stenge for det vi kaller Gud, for verden, for sinnet og sansene. Jeg-et skal utslettes.

Den samme Håkan Arlebrand beskriver videre hva yoga egentlig er for noe. Han viser til at den eldste kjente systematiske undervisningen vi har om yoga, finner vi i Patanjalis Yoga Sutra fra ca. 200 e. Kristus.  En sutra er en kortfattet lærebok som gjengir religiøse tekster i hinduismen. Det er åtte trinn med raja yoga som skal lede til enhet med Brahman. Raja betyr kongelig.

1. Ved å holde fast på regler vedrørende forholdet til andre levende skapninger, skal eleven lære seg selvdisiplin.
2. Yogien må følge fem regler som fører til indre og ytre renselse.
3. Asana kalles de forskjellige kroppsstillingene som påvirker bevisstheten.
4. Pranayama er pustebeherskelse. I de fleste okkulte systemer er pusteøvelser en hovednøkkel til menneskets skjulte krefter og til endring av bevissthetstilstanden.
5. Pratyahara er en komplisert, mental prosess som innebærer at yogien lærer seg å trekke sanseorganene tilbake fra ytre gjenstander.
6. Dharana er konsentrasjonsøvelser. Yogien fikserer all sin oppmerksomhet mot en bestemt gjenstand, for eksempel en lysflamme, nesetippen eller et punkt mellom øynene.
7. Dhyana, meditasjon, innebærer intensivering av dharana. Utvalgte konsentrasjonsgjenstander skal fylle tankene.
8. Sammadhi kalles den dype konsentrasjonen eller transen som er raja yogas mål. I samadhi smelter subjektet sammen med objektet, alt blir en kosmisk enhet i yogiens bevissthet. Den som har nådd frem til samadhi, har fått en fullkommen følelse av Selvet og er blitt ett med det, det vil si at han er blitt guddommelig.

(Det ukjente, s. 51)

Hakan Arlebrand viser her tydelig hva som er målet med yoga. Menneskets Selv skal bli ett med det guddommelige, eller sagt med andre ord: Menneskets sjel atman som er av samme vesen som den store verdenssjelen Brahman, skal bli ett med den. Den opplyste eller forløste hinduen kan da si: Jeg er Det. Han mener da at han har opplevd moksha, frelsen.

At yoga er dypt religiøst, får vi ytterligere bekreftet når vi går dypere inn på hva hinduismen lærer om yoga. Vi ser på hatha-yoga og kundalini-yoga som begge er svært kjente og utbredte yogaformer i Vesten og i Norge.

Den såkalte Hatha-yoga leder over til kundalini-yoga. Hatha-yoga er den grunnleggende formen for yoga. Kundalini-yoga er for viderekomne.

Kundalini er navnet på den feminine guddommelige kraften som ligger kveilet som en slange i ett kraftpunkt kalt chakra, i menneskets underliv. Den guddommelige kraften identifiseres med gudinnen Shakti, Shivas make. I kroppen finnes det et svært stort antall energikanaler kalt nadi som den kosmiske energien prana skal strømme gjennom. Spesielt viktig er energikanalen sushuma, som det ligger syv såkalte chakrapunkter langs.

Chakrapunktene er svært viktige for den som driver med yoga og meditasjon, siden disse punktene bl.a. er tilknytningspunkter mellom menneskets synlige kropp og de høyere åndelige og usynlige legemene som mennesket også har. Menneskets fysiske kropp blir sett på som ett eget mikrokosmos, men den har i tillegg en rekke åndelige legemer som tilsvarer de usynlige dimensjonene av det store makrokosmos.

De syv chakrapunktene ligger langs ryggraden fra underlivet og opp til det øverste som kalles for Sahasrara. Sahasrara betyr den tusenbladede lotusen og finnes etter hindumytologien et par centimeter over hodet.

Yogautøveren skal prøve å vekke kundalinikraften i det nederste chakraet. Kundalinikraften blir også indentifisert med seksualiteten. Kundalini skal nå bevege seg oppover kraftkanalen til den når det øverste chakraet. I dette chakraet venter guden Shiva og når den feminine kraften møter Shiva, skjer det en seksuell forening. Det maskuline og feminine smelter sammen til en kosmisk enhet. Denne sammensmeltingen er det samme som frelse.

Det sentrale middelet for å vekke kundalinikraften er bruk av såkalte mantra. Et mantra er et kodeord som den mediterende yogautøveren skal si lavt eller se for seg i sin bevissthet. Det er blitt sagt at ordet ikke har noen betydning i seg selv, men at det er virkningen av ordet som er viktig. I virkeligheten er mantraet i seg selv avgjørende. Det er som oftest et forkortet navn på en hindugud eller en svært kort form/sammendrag av ett hinduskrift. Det er også vanlig å hevde at mantraet er guddommens finere kropp.

Yoga – et Satans redskap til forførelse

Etter det vi har vist ovenfor, er påstanden om at yoga bare har med stressmestring og avspenning å gjøre, en ren løgn. Yoga er dypt og genuint religiøst i sin natur. De såkalte hellige mennene (guruene) som brakte hinduismen til Vesten, serverte taktisk nok ikke de rent religiøse tankene i hinduismen under sitt misjonsfremstøt til Vesten. Nei, de valgte en annen strategi. De kom med hinduisme innpakket i vitenskap for sinnets og kroppens helse. Dernest åpent de opp for sin egentlige hensikt – å utbre den østlige mystisismen til Vesten.

Den dypt uredelige måten å gå frem på er et typisk kjennetegn på mesterhjernen bak hinduismen, nemlig Satan selv. Han er en mester i å forføre menneskene bort fra Jesus Kristus. Et av hans viktigste redskap er de store verdensreligionene.

I et land som vårt der frafallet fra bibelsk kristendom har vært meget omfattende, er det blitt etterlatt et stort åndelig/religiøst vakuum. Dette vakuumet søker Satan å fylle gjennom sine mange erstatninger. Hinduismen i form at yoga og meditasjon fremstår som en av disse.

Det sier seg selv at mange av de forskjellige stillingene som blir brukt i yoga kan virke positivt som trening for styrke og bevegelighet, selv om mange har pådratt seg muskel og skjelettskader via de samme yogastillingene (Dagens Næringsliv 29/12 2016).

Men å si at yoga i den vestlige utgaven bare er trening, muskelavspenning og stressmestring er direkte usant. Yoga kan aldri løsrives fra sin religiøse side. Dersom yoga blir løsrevet fra sin religiøse side, er det ikke yoga! Å drive med bevegelighetstrening og pusteøvelser løsrevet fra yogas religiøse side er ikke yoga. Yoga har alltid med det religiøse å gjøre. Det er svært mange av de som praktiserer yoga som hevder at de driver med yoga løsrevet fra hindumytologien. Å si noe slikt er helt selvmotsigende. Yoga er ikke ren trening eller ren stressmestring. Yoga har aldri vært det og vil heller ikke bli det.

De som vil bruke de mange mer eller mindre komiske posisjonene i yoga, løsrevet fra den religiøse siden, må finne et annet navn på sin trening.

De ulike yogaposisjonen eller asanas som de kalles, er ikke opprinnelig til for trening, avslapping og stressmestring. De er til for å drepe kroppen på den måten at kroppen ikke skal produsere gjerninger, og som igjen fører med seg karma som binder sjelen til sjelevandringens kretsløp.

Det har vist seg i praksis at yogainstruktører har lest opp fra hinduskrifter mens deltakerne har brukt de ulike stillingene i yoga. Hva skal det kalles? Hindumisjon? Skjult religiøs indoktrinering?

Den kjente danske religionsviteren Johannes Aagaard har klart sagt at «det finnes ingen nøytrale teknikker i yoga».

De som påstår at yoga er nøytralt lyver, eller uttaler seg uten å ha kunnskap om hva yoga egentlig er.

Sett fra kristen tro er yoga ikke noe annet enn avgudsdyrkelse og opprør mot den sanne Gud. Alle sider ved yoga står i direkte strid med bibelsk kristendom. Yogaen stenger Gud og mennesker ute. Ved å bruke mantra utsetter yogautøveren seg for farlig demonisk påvirkning. I virkeligheten blir yogautøveren besatt eller kontrollert av den demonen han påkaller ved å si eller tenke på navnet på vedkommende.

Yoga representerer et virkelighetssyn, menneskesyn, frelsessyn og syn på Gud som er motsatt av det bibelske synet på Gud, verden, mennesket og frelsen ved troen på Jesus Kristus.

Derfor er det ikke til å undres over at en rekke mennesker har gjort uhyggelige og skadelige erfaringer ved bruk av yoga og meditasjon. Reidun Tjomsland De Vargas forteller i boken –  «Oppgjør og oppbrudd (NLA-forlaget 1993)» – om sin kamp for å bli løst fra meditasjonen. Den onde ånden som tok kontroll over henne en halv time morgen og kveld under meditasjonen, ville tvinge henne til å fortsette med meditasjonen etter at hun hadde blitt klar over hvilken kraft som stod bak mantraet. Hun ble fri da hun fikk si frem mantraet for en lærer ved NLA (s.241-251).

Guds Ord sier klart at de åndskreftene som står bak verdens religioner er demoniske. I forbindelse med spørsmålet om de første kristne i Korint kunne delta på offermåltider, skriver apostelen til disse og til oss som lever i dag: Hva skal jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånder bord. 1 Kor 10,19-21.

Alle kristne må vende seg bort fra yoga og advare dem som holder på med dette.

Den beste veien til å komme seg bort fra alle former for stress er å leve godt med Gud i en glad tro. Gud viser gjennom sitt ord den rette og sunne balansen mellom arbeid, hvile, familieliv og tid med Ham. I stillheten over en åpen Bibel og i bønn til Gud hentes ny kraft for veien videre mot det himmelske land.

Eivind Gjerde