Teresa av Avila .
1515. – 1582
B Ø N N
VELG GUD TIL VENN
I bønn fins det ingenting å frykte for, men mye å håpe på. En som ikke makter å gjøre fremskritt eller anstrenge seg for å bli fullkommen, vil likevel litt etter litt få kjennskap til veien til himmelen. Hvis han er utholdende i bønn, er det mitt håp at Gud vil vise barmhjertighet mot ham. For ingen har valgt Gud til venn uten å bli rikelig belønnet. Etter min mening er indre bønn intet annet enn å stå i vennskapsforhold til
Gud, og føre samtaler i enerom med ham som vi vet elsker oss. Du som har gitt liv til alt som lever du lar ikke noen dø som setter sin lit til deg og søker ditt vennskap. Du holder vårt legeme i live og gir det ny kraft, som du gir vir sjel liv og styrke.
BØNN ER STOR VELSIGNELSE
Hvor stor er ikke Guds velgjerning mot en sjel når han gjør den innstilt på å begynne å be med oppriktighet og alvor, selv om den kanskje er mindre godt forberedt enn den burde være.
Hvis denne sjel er utholdende i bønn på tross av synd, fristelser og fall som Satan på tu sen måter bevirker, er jeg sikker på at vår Herre tilslutt vil føre den inn i frelsens havn, slik som han har gjort med meg.
Må Hans Majestet aldri tillate at Jeg skal vende tilbake og gå fortapt! Den som vier seg til bønn, får stor velsignelse. Jeg aler nå om indre bønn. Dette har man- ge fromme menn skrevet om, og ære være Gud for det!
Den som først har begynt å be, må aldri slutte heller ikke om han skulle falle i grov synd. For bønn er veien til forsoning og forbedring, og uten bønn er det mye vanskeligere å leve et bedre liv. For vår Herres kjærlighets skyld ber jeg alle som ikke har begynt å gå bønnens vei: La ikke en så stor velsignelse gå dere forbi.
<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<
Den hellige Teresa av Ávila,
Hun er også kjent som St. Teresa av Jesus, døpt Teresa Sánchez de Cepeda Davila y Ahumada, (født 28. mars 1515 i Ávila, Castilla i Spania, død 4. oktober 1582 i Alba de Tormes, Salamanca, Spania) var en viktig spansk mystiker, karmelittnonne og forfatter under motreformasjonen.
Hun var en reformator av Karmelittordenen, og blir ansett, sammen med Johannes av Korset, å være grunnlegger av De uskodde karmelittene.
Hun ble i 1970 den første kvinnen som ble utnevnt til kirkelærer, og er, sammen med Katarina av Siena (1347–1380) (også i 1970) og Teresa av Lisieux (1873–1897) (utnevnt i 1997), én av de tre kvinnene som fram til nå er tildelt denne ærestittelen.
Blant hennes viktigste verk er selvbiografien Boken om mitt liv[1] Den indre borgen (El Castillo Interior)[2] og Camino de Perfección(Fullkommenhetens vei).[1] Disse bøkene blir regnet blant de viktigste innen den kristne mystisismen.
