PRESTEN I UDDARBO
I boken Presten fra Uddarbo forteller den svenske forfatter Axel Hambræus om predikanten og presten Gustaf Ømark.
Ømark og soknepresten ville ikke bare gå på husbesøk, men ha husmøter. En gang ville de ha det i den delen av bygde hvor de fleste var kommunister. Her referere jeg hans tale derfra.
Les mer
FEMÅRSPLANEN
Han hadde på seg prestekjolen som han hadde fått av domkirke –
forvalteren i Vesterås. Den var temmelig slitt nå. I hånden hadde han sin velbrukte Bibel. Han leste innledningen til Bergprekenen.
Luk .6,2
«Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene. Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte. Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.»
Da han hadde lukket boken, sa han:
Jeg tenkte at jeg skulle snakke om Bergprekenens femårsplan.
Ved ordet femårsplan ble det muse stille helt ut i gangen. Det var som øyeblikket før man tenner en lunte. Et ord med eksplosjon i. Et farlig ord i en spennende tid’-
Stalin
Dere vet alle hvem Stalin er. Det var tydelig at alle visste det. En lysning gikk over mange ansikter.
Stalin er sikkert en stor mann, fortsatte Ømark. Sikkert en meget klok mann også. Når han vil gjennomføre en reform, så vet han at den må prøves gjennom lengre tid. Men han tar ikke mer enn fem år i slengen. Dere skal se at det blir en ny femårsplan når de årene er gått.
Jesus
Men jeg er ikke her i kveld for å snakke om Stalin, Jeg skal snakke om Jesus. Jeg vet ikke hvem dere synes er størst. Jeg gjetter på at dere holder mer på Stalin enn på Jesus. Det. kan jo tenkes at Stalin kommer til å bli husket om to tusen år. Men så helt sikkert er det ikke. I hvert fall er det ikke så sikkert at programmet hans holder i to tusen år. Den som lever da får se.
Men det er en ting som er helt sikkert. Og det er at Jesu program holder ennå til å leve på. Det er bare det kjedelige at det er så få som opplever å leve etter det.
Frivillig
I Sovjetunionen lever folk etter Stalins program, for de er nødt til det enten de vi eller ikke, det vet dere. Men Jesus tvinger ingen til å leve etter sitt program. Det er helt frivillig. Og siden det er et temmelig vanskelig program, så er det ikke så mange som har lyst til å gjøre det.
Livet
Men hvordan tror dere verden ville se ut etter fem år, hvis menneskene forsøkte å leve etter Jesu program, etter Berg -prekenens femårsplan for eksempel?
Hvis menneskene for alvor forsøkte å elske hverandre, å gjengjelde ondt med godt, å være hjelpsomme, barmhjertige, ærlige, dele alt, slik at alle får det de har rett på? I fem år?
Omskapt
Vi kan ikke omskape samfunnet etter Bergprekenen slik som Stalin gjør med sin femårsplan. Men en kan omskape seg selv etter Bergprekenen. Stalin vil omskape samfunnet og på den måten omskape menneskene. Men Bergprekenen vil omskape menneskene og på den måten omskape samfunnet
Selv har jeg i min enfoldighet forsøkt å leve etter Bergprekenens femårsplan. Jeg leser den ofte, og forsøker å handle etter den så godt jeg kan. Jeg skal bare nevne en ting. Det står: «Gi den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.» Ja, låne bort uten håp om å få noe igjen. Slik står det.
Dere vet at jeg er prest, og folk tror gjerne at prester har svær lønn. Men jeg kan garantere at hvem som helst av dere ville få en annen oppfatning av «den svære lønnen», hvis dere fikk prøve hva det er å være prest en stund. Særlig hvis det er en prest som føler ansvar for sine medmennesker.
Enkelt
Jeg kan forsikre dere om at jeg lever like enkelt som noen av dere. Og det kommer av at jeg vill leve slik. Der er ingen lykke i å leve i luksus. hvis en lever etter Bergprekenen, så vil en leve enkelt.
Men hvorfor? Jo, for å kunne dele med andre. Kommer noen og ber om noe, så gir jeg så langt jeg kan. Og hvis noen kommer og vil låne, så får han låne, hvis jeg har noe å låne bort. Vent litt, så skal dere få se.
Papiret
Han stakk hånden innenfor prestekjolen og tok fram en slitt lommebok. Ser dere denne lommeboken? Den har vært min fars, og han var en fattig fløter og skogsarbeider i Norrland. Og her har jeg et papir, han la lommeboken på bordet og fant fram et ark som han brettet ut. Det var inndelt i kolonner med navn og tall.
Vet dere hva dette er? Jo, det er alle de pengene jeg har lånt ut uten å få igjen. Hvor mye tror dere jeg har fått igjen hittil? Ikke et øre, å hvor mye tror dere jeg kommer til å få igjen? Mange av dere kjenner dette papiret. Mange av dere har kvittert for penger på det. Ja, der ser dere et lite stykke av Bergprekenens femårs-plan.
Tro ikke at jeg står her og skryter. Jeg sier det bare akkurat slik som det er, han la papiret på den rutete bordduken og tok opp Bibelen igjen.
Anbefalt
Og nå har jeg lyst å anbefale Bergprekenens femårsplan. Den planen skyver ikke vekk den andre. Kanskje stemmer de til og med overens lange stykker. Akkurat som samfunnet og menneskene stemmer overens lange stykker. Men husk at menneskene er viktigere enn samfunnet. Det er menneskenes beste samfunnet vil, og det er menneskenes beste Gud vil. Når samfunnet vil menneskene vel, da er samfunnet etter Guds vilje ikke ellers.
