Den store sorgen
Jesus gråter når han ser ut over Jerusalem.
«Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. (Luk.19,41-42.)
Jesu store sorg over sitt folk som ikke ville ta imot ham, smitter over på Guds folk. Det er tungt å se sine egne landsmenn, som ikke vil vende om til Jesus. De har kunnskap, men lever likevel bortvendt fra Ham.
Den tyngste sorgen har jeg sett hos kristne foreldre og bestefor
eldre som ser sine barn og barnebarn forlate sin barnetro. Forlater Jesus, den eneste som kan gi livet mening og håp. Forlater himmelveien og tar fatt på veien som fører til et helt annet sted – et sted som jeg ikke orker verken å skrive om eller tenke lenge på.
Sorgen deres legger en demper over livet og gjør det tungt å leve.
Den store gleden
Når Jesus skal fortelle om den store gleden i himmelen, forteller han lignelser om de som er savnet som blir funnet igjen. Blant annet om sønnen som kom hjem igjen.
«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på
ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.» (Luk.15,20-24.) Hele kapittel 15 handler om dette.
Denne himmelske gleden smitter.
Den største gleden jeg hadde som ganske ung, var da jeg fikk hjelpe pappa til Jesus. Siden har jeg fått se mange bli frelst, særlig var det de unge som vendte om. Ingen glede her på jorden kan måle seg med det å få hjelpe andre til Jesus.
Pappa fikk straks trang til å vitne og vinne andre for Jesus. Han var anleggsarbeider
på Norsk Hydro på Herøya. Der ble han med i «Andaktsmusikken.» En gruppe menn som sang i spisepausene rundt om på det store fabrikkområdet. Pappa stående nummer 2 fra venstre. Nedenfor som pensjonist.
Etterhvert overtok han som leder av Andaktsmusikken, Som pensjonister reiste de rundt på møter med sang og vitnesbyrd om Jesus.
På pappas dødsleie fikk jeg synge sangen han var så glad i
«Å at jeg kunne min Jesus prise Som jeg at hjerte dog så gjerne vil fordi han ville slik nåde vise og byde meg sitt himmelrike til «
«Snart er du hjemme og står for tronen, hva gjør det da om solen har deg brent, når hytten faller* så få du kronen, Og all din trengsel er for alltid endt».
Lars Oftedal 1875. * Legemet. Hele sangen i Salmeboka 375.
DEN STØRSTE AV ALLE GLEDER.
Ved enden av himmelveien venter en glede. En glede så stor at den vanskelig kan forklares med ord. Slik står det om Gud:
«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åp.21,4.)
Det største vil være å møte Jesus. Han jeg trodde på, som tilgav med alle mine synder, som gav meg kraft og evner til å tjene han, som jeg fikk gå til i sorg og glede. Jeg vil falle ned å tilbe Han.
